Kunstig intelligens tar over kreative jobber

Kunstig intelligens tar over kreative jobber

Et reklamebyrå i Japan har ansatt en robot, AI-CD β, som kreativ direktør. Den utfordret umiddelbart sine menneskelige kolleger, og lagde en reklamefilm. Er den starten på en drøm eller et mareritt for alle som jobber med markedsføring og kommunikasjon?

Gjennom Living the brand arbeider vi med ny teknologi, og hvordan den kommer til å endre hverdagen for både mennesker og bedrifter. Den kreative roboten AI-CD β er et fascinerende utgangspunkt for å se på hva ny teknologi kan medføre av endringer for kreativt arbeid. På et stort møterom hos McCann Tokyo, møtte vi en robot med egen kommunikasjonsrådgiver og eget team av millennials.

Aftenposten Viten plukket opp denne saken, så du kan ha sett denne:

Aftenposten Viten-artikkel om AI CD beta og vår reise til Japan.

 

Er det virkelig mulig å automatisere kreativitet?

En makalös manick

AI-CD β var ikke selv av den mest pratsomme typen, til forskjell fra kreative flest. Nerdete som den var, ville den kun snakke gjennom resultatene av et prosjekt den var brukt i. En av dens skapere, Shun Matsuzaka, dro oss igjennom hvordan AI-CD β fungerer.

Navnet står for artificial intelligence creative director beta. Den ligner på en støvsuger, med en arm og et lysende hode. I realiteten er den fysiske formen mer å anse som en artig printer for japanske tegn, mens den kunstige intelligensen befinner seg i en helt vanlig Mac. Det man kan ta og føle på, er lettere å forstå. AI-CD β sin fysiske form er i realiteten markedsføring.

Olav i samtale med Shun Matsuzaka. AI-CD β følger ivrig med. Tror vi.

AI-CD β er i følge Shun bygd på en database av de mest prisvinnende reklamefilmene i Japan, samt reklamefilmer som har solgt mye. Over 1.000 filmer er behørig tagget, kategorisert og organisert. Shun fortalte at databasen er strukturert etter type innhold, ulike kvaliteter som hvor konservativ eller liberal filmene er, samt hvilket nivå i Maslows behovspyramide filmene appellerer. AI-CD β vektlegger så evne til historiefortelling og de respektive filmenes målte evne til å skape salg.

AI-CD β sin database er i følge Shun inspirert av hvordan Netflix og Music Xray bruker omfattende databaser til systematisk å plukke sine neste store hits.

 

Den startar på ett kick

En brief gir premissene for AI-CD β. Shun fortalte at de forer maskinen med blant annet type industri, kampanjemål, salgsargumenter, målgrupper og elementer som skal unngås. AI-CD β svarer med et kommunikasjonskonsept, tone, kontekst og etterlatt inntrykk.

I prosjektet AI-CD β hadde vært brukt i, ønsket kunden å kommunisere et mintdrops som virker umiddelbart, og er forfriskende i 10 minutter. AI-CD β løste oppgaven for en film slik:

“convey wild with a song in a urban tone leaving an image of refreshment with a feeling of liberation”.

AI-CD β sitt team av millennials kastet seg så over produksjonen. Den menneskelige kreative direktøren bidro med følgende til sitt team: “convey a clear refreshing message”.

Vi kommer straks tilbake til de ferdige filmene, men først: Det slår vel de fleste at en setning med så vidt tolkningsrom, medfører at mennesker i realiteten gjør det meste av jobben. Det slår oss også at bruk av “robot” er smart markedsføring av både mint og byrå. Vi har likevel et godt utgangspunkt i Shuns ord om hvordan database og styringssystem er strukturert, til å diskutere vår problemstilling:

Kan kreativitet virkelig automatiseres?

 

Det är klar att den gör någonting

Tar kunstig intelligens over kreative jobber? Hvordan kan en datamaskin – en robot, en kunstig intelligens – ta over kreativt arbeid? Det diskuteres stadig. Kunstig intelligens er veldig enkelt sagt datasystemer som er i stand til å sortere data og lære av egne erfaringer. I aller enkleste form sorterer den data slik; noe skal i kasse a og noe i kasse b. Hver gang en handling utføres, lærer maskinen hva som fungerer best, og gjør det bedre neste gang. Jo mer data den kan erfare fra, desto smartere blir den.

For oss mennesker, oppleves kreativitet som alt annet enn sortering av data. Snarere tvert om, å jobbe kreativt er mer en salig blanding av erfaring, nye ideer, tanker, impuls og følelser. Nils Petter Nordskar forteller i sin blogg at han finner kreativ inspirasjon på toget. Byrået Stig og Stein holdt kreative møter på trikken. Kreative mennesker får impulser fra ytre faktorer, og kan dermed legge til noe nytt. I realiteten er likevel mye kreativitet bygd på mer eller mindre sporadiske “databaser” av erfaring, før det “tilsettes” nye ideer.

Dette setter fingeren på en AI sitt kreative dilemma. AI-CD β bygger i dag kun på tidligere produksjoner. Den får ikke ny “inspirasjon” utover det som finnes i databasen av filmer.

Databasen må være stor nok

En Nilfisk støvsuger, R2-D2s kreative fetter eller en vag fremtidsdrøm?

At størrelsen på databasen er liten, påpekte Shun Matsuzaka selv i møtet, før han engasjert fortalte om planene framover. I en videreutvikling kan en AI lære å hente impulser fra mange ulike databaser, også sanntidsdata, og slik bli i stand til å ta inn nye data som gir et bedre kreativt grunnlag.

Det er slik vi ser det, også et selvstendig poeng at man ikke alltid trenger å tenke nytt. Det holder å lære av feil. Et enkelt eksempel: Vi ser stadig pre-rolls på Youtube som ikke presterer. Mange kreative sitter kanskje fast i tillærte måter å lage film på, og tar ikke inn over seg at klassiske grep for reklamefilmer ofte ikke fungerer på pre-rolls. Kan en AI hente Youtubes massive data, kan den finne premissene for hvilke pre-rolls som fungerer, og ha det med i sitt arbeid.

Slik vi ser det, vil en AI sin evne til å konsumere og prosessere enorme datamengder, raskt parkere kreative når basen utvides med både et bredt erfaringsgrunnlag og sanntidsdata. Og med den pågående utviklingen av kunstig læring burde en AI kunne bli en solid partner i et kreativt team.

Vi tror at maskiner vil ta over mange kreative oppgaver i relativt nær fremtid.

 

Det är en evighetsmaskin

La oss gå tilbake til AI-CD β sin første kampanje. Hvordan gikk det? Byråkunden ba i dette tilfellet om pose og sekk: Menneske mot maskin. De lagde hver sin film om mintdropset. Publikum ble bedt om å ta stilling til hvilken film de likte best.

Hvem vant? I følge Shun deltok ca. 100.000 mennesker i avstemningen. 54% mente reklamen til den menneskelige kreative direktøren var best. 46% stemte på reklamen skapt av roboten. Det ble inntil videre knepent seier til mennesket.

Her er filmene:

Digital relasjon

Digital relasjon

Når du snakker med folk, så etablerer du en relasjon gjennom å introdusere deg selv. «Hei, så hyggelig å hilse på deg. Jeg heter …», eller tilsvarende. Den påfølgende dialogen går så ut på å utvikle denne relasjonen. Dere speiler hverandre i dialogen, gir hverandre oppmerksomhet og driver hverandre fremover. Får dere skapt en sterk relasjon, kan det bli godt vennskap. Dette er du god på.

Det samme skjer i sosiale media, når du kommuniserer med mennesker. Å gi en kommentar til en kollega på Facebook, er gjennomtenkt og ut fra den relasjonen du har til vedkommende.

Når vi som kommunikasjonsfolk styrer tilsvarende sosial kommunikasjon på vegne av merkevarer, skjer det noe merkelig med oss. Kanskje vi er redde for dialogen? På mange bedriftssider kan du se poster med utsagn som ikke åpner for dialog, eller så ignoreres folk som kommenterer på postene. Det kaller vi mangel på digital sosial intelligens.

Atomatisk, datadreven kommunikasjon

Om vi flytter kommunikasjonen fra merkevaren inn i automatisk, datadrevne løsninger, så er de aller fleste løsninger lagd som en enveisdialog. Det er ingen kommunikasjon. Et budskap smelles ut, med håp om at en mindre andel av en målgruppe skal konvertere.

Begrepet «digital relasjon» utviklet vi for merkevarer i sosiale og andre digitale kanaler på bakgrunn av denne innsikten. Det er også en metode som viser hvor relevant merkevaren er, og hvor sterk relasjon merkevaren har, i denne kommunikasjonen. ¨

Akkurat som vi kommuniserer ulikt med ulike mennesker i livene våre, vi har en annen sjargong med venner enn med besteforeldre, trenger vi å gjøre samme jobben med de digitale relasjonene bedrifter har med målgruppene sine.

Enklere sagt; Hvis en merkevare har en svak relasjon til en målgruppe, må kommunikasjonen tilpasses deretter. Dette virker selvfølgelig, men vi ser stadig både små og store bedrifter som smeller ut samme budskap til alle – helt uavhengig av relasjon. Du ville aldri snakket på samme måte til bestemor som til kompisen din fra ungdomsskolen.

Når en merkevare har en sterk digital relasjon, vil kunden finne seg i mye. Ta eksempelet SAS. Vi elsker SAS, og når de driter seg ut (som vi alle gjør i blant), tilgir vi dem. Hadde vi ikke hatt den relasjonen, så hadde vi reagert negativt mye raskere.

Digital relasjon er noe annet enn merkevarestyrke

I følge TNS Gallup (kilde), er merkevare knyttet til marketingavdelingen, mens omdømme er knyttet til informasjonsavdelingen. Digital relasjon går på tvers av dette. Digital relasjon er noe annet enn merkevarestyrke.

En bedrift kan være en sterk merkevare, men må likevel trå forsiktig frem om den ikke har etablert en sterk digital relasjon til sine målgrupper (ta eksempelet hvor folk blir irritert på Arbeiderpartiet som sender ut tekstmelding før valget). Arbeiderpartiet er en sterk merkevare – men hadde ikke en sterk digital relasjon til flere av mottakerne av sms-en. Hadde Arbeiderpartiet hatt en sterk digital relasjon til alle mottagerne, ville det ikke blitt furore. Sterke merkevarer har en stor fordel når en digital relasjon skal etableres, på samme måte som en kjendis lettere etablerer relasjon med folk enn totalt ukjente.

Kanalavhengig digital relasjon

Den digitale relasjonen er også avhengig av kanalen man kommuniserer i. Noen kanaler anses av mange mennesker å være mer «intime» enn andre. SMS er en slik kanal. Mange opplever SMS som en kanal for kun nære venner og familie, eller for veldig viktig informasjon. Akkurat som at mange millennials ikke åpner døra når det ringer på, aksepterer vi heller ikke telefoner eller SMS fra de som ikke er invitert inn. Skal man som merkevare bruke den kanalen, så må altså den digitale relasjonen mellom målgruppe og merkevare være sterk og budskapet relevant.

En SMS fra SAS om check-in på fly, endring av avgangs-gate og forsinkelser er kommunikasjon etablert på en sterk digital relasjon basert på tjenesten som er bestilt. En helt vilkårlig SMS om at nå kan du bestille tur til en eller annen destinasjon, er i utgangspunktet ikke det. I så fall må meldingen ha et særlig sterkt initiativ, som typisk et helt unikt pristilbud for en opplevd eksklusiv gruppe.

En utendørs board, bannerannonse på nett eller tv-reklame er så hardt brukt og innarbeidet av så mange merkevarer, mot de fleste målgrupper, at de krever liten relasjon. Utfordringen er at den er dertil like lite oppmerksomhetsskapende (som jo også er en av grunnene til at vi så lett aksepterer det).

En personifisert database derimot, som bygger kommunikasjonen gjennom ulike kanaler på detaljerte personlige opplysninger, vil det kreves langt sterkere digital relasjon til. Det blir som en tilfeldig lege skulle gå bort til deg på gata, og begynne å diskutere det høye blodtrykket ditt med deg. Vedkommende lege ville ikke ha samme posisjon og relasjon til deg som fastlegen din.

Still deg spørsmålet: Har merkevaren vår tilstrekkelig digital relasjon?

Merkevarer må derfor stille seg spørsmål til om de anses å ha tilstrekkelig digital relasjon til de målgruppene de kontakter gjennom ulike kanaler. Anses den relasjonen svak, så må kommunikasjonen bygges opp, før mer nærgående eller inngripende dialog kan gjøres.

 

Hva betyr det store teknologiskiftet for bedriftskommunikasjon?

Hva betyr det store teknologiskiftet for bedriftskommunikasjon?

Har du noen gang lurt: Hva betyr det store teknologiskiftet for bedriftskommunikasjon?

Det gjorde vi. Så siden 2015 har vi jobbet dedikert med å finne ut av det. Det nye, store teknologiskiftet endrer kommunikasjon i digitale media. For brukerne, og for bedriftene. Det er startet et løp som henter inn vanvittig store mengder data fra tingene våre, alt fra sensorer treningstøyet til kjøleskapet.

Disse dataene settes i system ved hjelp av kunstig intelligens, som igjen gir presise styringsystemer av automatiske tjenester og roboter både hjemme og på jobb. For bedrifter blir utfordringen å skjønne hva dette betyr for deres kommunikasjon med kunder og samfunn. Og hva de må gjøre for å nå igjennom med sine budskap.

Brukerne i sentrum

For brukerne blir det en fest som virkelig kan sette brukeren i sentrum av de tjenester de tilbys. Brukerne kan bytte sine data mot presise og nye brukeropplevelser og nye tjenester på nesten alle områder i livet.

Det blir en fryd å være bruker. Og da er det store spørsmålet: Hva skal bedriftene gjøre for å nå fram?

Gjennom denne bloggen vil vi nettopp, leve ut brandene slik de blir formet fremover. Vi vil se nærmere på, teste ut og vurdere de ulike nye tjenestene som utnytter teknologiskiftet. Vi ønsker å forenkle og forklare hva teknologiskiftet betyr for din bedrift, din merkevare, din bransje og dine kunder. Og vi tar gjerne imot spørsmål og kommentarer – enten her eller via chatboten vår.

 

Folka bak: Ingvild Moen og Olav Mellingsæter

Olav Mellingsæter jobber med kjente problemstillinger. London, april 2017

Olav skriver:
Ingvild er utdannet lærer, og har jobbet med digital kommunikasjon siden 2009. Som ledende rådgiver og foredragsholder om digital kommunikasjon og sosiale media, vet de fleste hvem hun er. Hun har lenge gått under pseudonymet plosiv, og hun har vunnet flere priser innen kommunikasjonsfaget (Årets personlighet på Norges største sosiale medie-konferanse, og Årets tvitrer, og var på topplisten over de som kunne blitt Årets foredragsholder i ANFO-regi i 2016).

En naturlig utvikling av sosiale media-arbeidet har vært å utnytte bedre de store dataene som Facebook og de andre sosiale mediene genererer. Kommunikasjonen er fokuset, men teknologien betyr stadig mer. Ingvild jobber tett med noen av Norges største annonsører, og blir stadig invitert inn i juryarbeid (blant annet Gulltaggens sosiale media-jury i 2017, og Årets netthandel både 2016 og 2017).

Det kommer stadig bedre løsninger og verktøy som gir oss mulighet til å lage enda bedre kommunikasjon på målgruppas premisser. En naturlig utvikling, var å sette seg inn i algoritmer og datafangst, og da var veien kort over til nye måter å kommunisere på.

Mens Ingvild har jobbet i bransjen siden 2009, er Olav en erfaren kommunikatør.

 

Olav Mellingsæter har bakgrunn som internasjonal rådgiver innen informasjon, kommunikasjon og underholdning i KPMG og PwC, og har vært med på å strukturere en rekke virksomheter på basis av dette. Han var så en av pionerene på utvikling av webcast og digital kommunikasjon i bedriftskommunikasjon i Norge.

I arbeidet som rådgiver og produsent for flere av de største virksomhetene i Norge, har han først satt seg grundig inn i produksjon av historier, film og bilder, for så å få kontroll på premissene for ny kommunikasjon. Teknologiskiftets betydning for bedriftskommunikasjon er hans kjerneområde i dag.

Ingvild pleier å si at Olav er en av Norges beste på å strukturere opp og forklare hva teknologiskiftet faktisk vil innebære for de enkelte bedriftene de jobber med.

Olav er selvstendig rådgiver og produsent for ulike bedrifter, og han er blant annet en del av DNB sitt sosiale media-team.

 

Sammen holder vi workshops, kurs og foredrag om hva teknologiskiftet kan bety for samfunnet generelt og bedriftskommunikasjon spesielt.

Ta gjerne uforpliktende kontakt om du er interessert!

 

Opprinnelig skrevet i mars 2017

Satsning på ny teknologi og kommunikasjon

Satsning på ny teknologi og kommunikasjon

Det begynner å bli en stund siden jeg hørte frasen “robotene kommer” for første gang. Media skriver stadig oftere artikler om digitalisering, og jeg husker jeg var på et foredrag hvor en av foredragsholderene sa: “Utviklingen har aldri gått så fort som den går nå – og den kommer aldri til å gå så sakte igjen”.

Jeg har vært så heldig å få jobbe med sosiale medier siden sommeren 2009. Kundene jeg har jobbet med, har vært framoverlente og gitt meg tillit til å teste nye ting, så har fått utvikle kampanjer og ideer, drifte sider, jobbe med kundeservice og konseptutvikling, være en av de første i Norge til å teste self service Facebook-annonsering, og jobbe med innholdsproduksjon.  Mye har skjedd siden den gang. Jeg drifter fremdeles et par profiler på vegne av noen utvalgte, nære kunder, men mesteparten av tiden går nå til å holde kurs, workshops og foredrag. Alle foredrag er skreddersydde, enten basert på oppdragsgivers brief eller basert på deltagerlister, gjerne med positive eksempler fra de som er i salen.

Jeg er ufattelig takknemlig for å få jobbe på denne måten, takknemlig for tilliten fra dere som tar kontakt.

2013 var et spennende år: Jeg både startet for meg selv igjen, og begynte et samarbeid med Olav Mellingsæter. Det startet med felles oppdrag, og så introduserte meg han til nye fagområder. Årene gikk, og særlig i 2016 justerte vi opp takten på teknologiskiftet-arbeidet vårt. Olav er en svært rutinert rådgiver og produsent innen digital kommunikasjon – og han er kanskje den mest framoverlente og nysgjerrige personen jeg vet om. Da han ville inkludere meg i sitt “teknologiskifte-prosjekt”, var jeg ikke vond å be.

I starten skjønte jeg ikke stort – men jeg skjønte at det var viktig. Jeg har ikke rukket å blogge så mye om hva vi har holdt på med i fjor – men har brukt Instagram som blogg. For å nevne noe, har vi sittet utallige timer foran skjermer og tavlersjekket inn på robothotell i Japan, vært i Trondheim, på Stranda, i Palo Alto, på CES, møtt en japansk kreativ direktør som er robot med kunstig intelligens, vært hos Facebook og på konferanse i Sydney, jobbet og blitt servert av robot i Singapore, hatt lange møter og deltatt på IT-festHong Kong, bidratt på en “Expert Session” i New Zealand – og vi har blant annet fått holde foredrag i Namsos, og i Oslo hos Sponsor- og eventforeningen, og nylig på Social Media Days 2017.

2016 var et mildt sagt hektisk år, og jeg har som sagt ikke rukket å skrive og dele så mye som jeg skulle ønske. Harde prioriteringer må gjøres når livet er hektisk – så nå i 2017 skal vi dele enda mer av det vi jobber med. Social Media Days 2017 var startskuddet. Vi brukte sikkert 2-3 uker på å justere, spikke og endre det foredraget – og jeg skal ærlig innrømme at jeg var sliten da jeg kom hjem fra en liten Social Media Day-middag med arrangør Nils Petter, Werner og Erling fra Conventor, Snap-journalist og foredragsholder Yusuf og kona Sumaiya og Olav onsdag kveld.

Neste uke bærer det til Bergen Markedssymposium – og uka etter til Trondheim Markedsforening. Kommunikasjonsforeningen har satt opp et heldagskurs i april (3 plasser igjen sist gang jeg sjekket!), og vi er i gang med noen konkrete prosjekter med utvalgte kunder. Målet vårt er å øke kunnskap og forståelse, spre teknologiglede og nysgjerrighet, og forhåpentligvis bidra til at folk ser hvilke muligheter som finnes i en tid hvor utviklingen går stadig raskere.

Hvis du er interessert i tematikken, deler vi fagartikler, bloggposter, foredrag og andre relevante saker knyttet til teknologiskiftet-prosjektet vårt på facebook.com/livingthebrandtheblog. Jeg kommer forresten ikke til å slutte å holde foredrag om sosiale medier – alt henger sammen.

Avslutningsvis vil jeg oppfordere deg til å stille spørsmål og være nysgjerrig. Vi er alltid tilgjengelige – så bare si ifra om det er noe.

Vi går en utrolig spennende tid i møte!

Hvordan enkelt lage undertekster på Facebook-videoer

Hvordan enkelt lage undertekster på Facebook-videoer

Har du vært på foredrag og hørt at du bør tekste videoene du legger ut på Facebook? Fordi de aller fleste videoer på Facebook spilles av automatisk, og folk oftest ikke setter på lyd, er det lurt å tekste filmene. Ubekreftede kilder hevder 85% av brukerne ser uten lyd, og at brukerne bruker 12% lengre tid på videoer som er tekstet. Min erfaring er at det varierer veldig fra avsender til avsender – men at det uansett lønner seg å legge til underteksting. Om du tekster direkte i Facebook, med en .srt-fil, fungerer det slik at de som ikke har lyd får underteksting – og de som setter på lyden slipper undertekster.

Men hvordan gjør du det på en enkel måte?

Du kan bruke YouTube! Her er en steg for steg-guide – så om 19 steg vet du hvordan du enkelt lager en SRT-fil til bruk på Facebook-videoene dine.

 

1. Last opp videoen du skal tekste på YouTube. Dette gjør du på youtube.com/upload. Hvis videoen allerede ligger på YouTube: Gå til steg 3. (Digresjon: Er det sånn det føles å lage IKEA-bruksanvisninger?)

hvordan-undertekster-pa-facebook-1

 

2. Mens videoen laster opp: Velg om den skal være offentlig, ikke oppført eller privat – og om du vil ha den i en spilleliste. Jeg valgte å tekste en video Olav Mellingsæter og jeg lagde til Namsos Næringsforening, til et foredrag vi skulle holde om teknologiskiftet på Connecting Namdalen (om du er spesielt interessert, kan du lese mer om vårt “Living the brand”-prosjekt om teknologiskiftet og hvordan det vil påvirke markedsføring og kommunikasjon her).

hvordan-undertekster-pa-facebook-2

 

3. Når videoen er lastet opp: Gå inn på profilen din, og klikk “Videobehandler”.

hvordan-undertekster-pa-facebook-3

 

4. Her finner du igjen videoen du skal tekste. Klikk på “Teksting”, som du finner ved “Rediger”-knappens dropdown-meny.

hvordan-undertekster-pa-facebook-4

 

5. Her kan du legge til ny teksting (denne var ganske selvforklarende, eller hva:))?

hvordan-undertekster-pa-facebook-5

 

6. Velg Norsk språk (om det er det språket du vil ha).

hvordan-undertekster-pa-facebook-6

 

7. Velg “Legg til ny teksting”. Hvis du skal ha engelsk teksting, kan du la YouTube transkribere og synkronisere automatisk. Hvis du velger dette alternativet, bør du likevel gå nøye gjennom tekstingen YouTube gjør på dine vegne. Denne videoen trengte norsk tekst, så skal vise dere hvordan det gjøres.

hvordan-undertekster-pa-facebook-7

 

8. Transkriber og angi tidspunkter. Her skriver du rett og slett inn det vedkommende på videoen sier, og hvilke tidspunkt det blir sagt. Du kan forlenge eller forkorte tekstingen ved å dra i teksten under videoen (der du ser den røde markøren).

hvordan-undertekster-pa-facebook-8

 

9. Dette var en kort video (lagd til nettopp Facebook), så det tok meg 4 minutter å tekste den. Når videoen er ferdig tekstet, kan du klikke “Publiser” til oppe høyre, rett over videoen.

hvordan-undertekster-pa-facebook-9

 

10. Neste steg er å redigere teksten igjen. Klikk der det står “Norsk” med grønn sirkel, rett under publisert.

hvordan-undertekster-pa-facebook-10

 

11. Klikk på Handlinger, og velg “Last ned .srt”-fil.

hvordan-undertekster-pa-facebook-11

 

12. Mens fila lastes ned, går du inn på Facebooksiden din.

 

13. Last opp videoen din direkte i Facebook (dette anbefales så og si uansett hvilken video du skal vise til målgruppa di, forresten. Last alltid opp direkte).

 

14. Skriv inn tekst om videoen som vanlig (husk: ett budskap og ett mål per post – gjør det enkelt for målgruppa di), og klikk på “Captions” (“Teksting” om du har Facebook på norsk).

 

16. Endre navnet på tekstfila di til “filename.nb_NO.srt”. Koden for norsk bokmål er filename.nb_NO – og alle andre koder finner du her). Tips fra Ragnhild i kommentarfeltet: Det er mange i Norge som har Facebook på nynorsk. For å nå dem, legg inn srt-fil i nynorsk format. Koden for nynorsk er nn_NO (“nn” som i norsk nynorsk, “nb” som i norsk bokmål).

Husk små bokstaver i “nb” og store i “NO”.

Hvis du vil at teksting også skal fungere for de som har engelskspråklig Facebookprofil (mange norske brukere har jo det), kan du lage kopi av tekstfilen, og laste opp en som filename.en_US.srt (amerikansk) og eventuelt også filename.en_GB.srt (britisk) – sammen med filename.nb_NO.srt og filename.nn_NO.srt. Da er du ganske godt sikret. Har du hastverk, kan du altså gjenbruke samme .srt-fil, men lage kopier med ulike navn.
endre-filnavn-srt-fil

 

17. Last .srt-fila opp i Facebook.

 

18. Slik ser det gjerne ut da.

 

19. Og slik ser det forhåpentligvis ut til slutt!

 

 

 

Voila! Så har du undertekster til Facebookvideoene dine.

 

PS 1: Hvis du ikke får lastet opp videoen/videoen ikke vil la seg poste, kan det hende du har samme utfordring som en del andre. Eirin fant ut av det, og skriver: Du kan ikke ha flere mellomrom enn det ene mellom pilen og tallet (på hver side av pilen) og du må bare ha med to siffer i hundredeler, ikke tre. En må også huske på å starte neste tekst litt etter den forrige har sluttet. Dvs. at det skal se slik ut:
1
00:00:03,00 –> 00:00:07,20
2
00:00:07,21 –> 00:00:10,00
Takk for tipset, Eirin!

PS 2: Kaia Tetlie tipset om at hvis du bruker Safari, får du ikke lastet ned SRT-fil. Da er det bare å gå over på Chrome, logge inn på YouTube der, og laste ned fila. Takk for tipset, Kaia!