Kommunikasjonssjef – slik lærer du å forstå og utnytte algoritmer

Kommunikasjonssjef – slik lærer du å forstå og utnytte algoritmer

Algoritmene har for alvor inntatt kommunikasjonsfaget. De gir premissene for mye kommunikasjon i dag. Algoritmer er også mer enn bare Facebook, de er i alle de digitale kanalene du kommuniserer i.

Algoritmer er enkelt sagt regelsett for hvordan noe skal gjøres. Regelsettene kan du utnytte når du skal kommunisere effektivt til dine målgrupper. Følger du reglene, når du ut. Bryter du reglene, går det selvsagt galt.

Når du forstår de premissene algoritmer setter, så forstår du hvordan programmatiske annonsesystemer fungerer, hvordan moderne nyhetsnettsider prioriterer, hvordan trenings-appen din gir deg tilbakemelding og hvordan din egen bedrift kan bruke regelsett i egne løsninger til å kommunisere langt bedre og mer effektivt med dine kunder.

Algoritmer er veien til å forstå og håndtere kommunikasjon i en heldigital hverdag.

Start i Facebook
Beste stedet å starte for å lære og forstå algoritmer, er der du har vennene dine. Facebooks algoritmer har et mål: Gi deg mest mulig relevant innhold sånn at du ønsker å bruke tid inne i tjenesten.

Du poster selv helt intuitivt i tråd med reglene når du snakker med dine venner, og når du engasjerer deg i ting du er interessert i. Det være seg mat, klokker, sport, debatter, sminke eller biler.

Andre sosiale kanaler som Instagram, Twitter og Linkedin fungerer tilsvarende. Snapchat er også på vei til å bli algoritmestyrt. Søketjenester som Google setter også dagsorden for hva folk får av informasjon, ved hjelp av algoritmer. Her er regelsettet annerledes enn de sosiale tjenestene. De skal i utgangspunktet optimalisere søk, og ikke sosial dialog.

De samme reglene som styrer din private bruk av disse kanalene, stiller også krav til deg som skal kommunisere profesjonelt i disse. Fascinerende nok ser mange bedrifter på kanalene som en form for oppslagstavle når de skal være der profesjonelt. Det er eksempelvis er en seigliva misforståelse at følgerne dine ser alt du poster på en bedrifts Facebookside. Realiteten er at kun noen ytterst få av følgerne gjør det. Du må poste i tråd med regelsettet som gjør deg relevant for de du skal snakke til, for å bli sett og hørt.

Ut over sosiale media
De sosiale media er de mest opplagte. men algoritmer setter premissene for kommunikasjon gjennom en rekke tjenester i samfunnet ellers også. Flere nyhetstjenester deler som sagt nyheter til folk ut fra slike regelsett. Nyhetsappen til E24 er et godt eksempel. Karttjenester i mobiler og biler gir deg selektiv informasjon på samme måte, og kan gjøre bedriften din synlig når det er relevant for brukerne, på grunn av lokasjon eller aktualitet.

Treningstjenester pusher kommunikasjon og tilleggstjenester ut fra brukerne personlige fysiske nivå og evne, demografiske data og atferd. Hjemmeprodukter med algoritmestyring, som kjøleskap, støvsugere og personlige assistenter, er på vei til å invadere hjemmene til folk.

Poenget vårt er at alle tjenestenes algoritmer kan i større eller mindre grad utnyttes i annen kommunikasjon. Tenker du konsekvent «algoritmer» så vil du skjønne hvordan de fungerer og hvordan du kan utnytte dem. Flere løsninger tillater også at man kobler seg til dataene, i andre tilfeller kan du speile dem til din egen kommunikasjon. Det handler om å se hvor, når og hvordan datasett blir generert opp, og forstå hvordan de blir styrt.

La oss et enkelt eksempel: I timene rett etter trening er mange opptatt av restitusjon. Har du relevante produkter knyttet til restitusjon, og kommunikasjon om restitusjon, blir din sport å finne ut hvordan du kan snakke restitusjon med brukerne når det er mest relevant for dem. Spørsmålene du bør stille er: Hva legger målgruppen fra seg av digitale spor, hvor finner du dem og hvordan kan du så kommunisere tilbake til målgruppen? Kan du eksempelvis nå dem på basis av lokasjon, utenfor treningssentre eller på parkeringsplassen når de er tilbake fra joggeturen?

Eksempler på premisser
Hvordan en sak er utformet, vinklingen på saken, lengde på video, overskrifter og bildebruk påvirker lesetid og evnen en sak har til å få folk til å stoppe opp. Algoritmene gir typisk også en form for rangering av historier basert på brukernes historikk og preferanser. Deler du fra nettsider, så er bevisst bygging av trafikk til nettsiden viktig. Skal du etablere en helt ny nettside, så bør du typisk spille på ulike sett av algoritmer til ulike kanaler for raskt få økt synligheten til siden.

Unngå digital ørkenvandring.

Det aller viktigste er likevel å svare de som snakker til og om deg. Dialog er det viktigste «formatet» for å håndtere en rekke kanalers algoritmer. Hvis en bruker har respondert på en sak fra deg, så får vedkommende se den neste også. Opplever du at sakene dine ignoreres, så vil synligheten din forsvinne.

Å kunne håndtere algoritmer handler om å forstå hva slags funksjon de har. Detaljert kunnskap om hver enkelt algoritme er selvsagt umulig – det kan være flere tusen av dem i en løsning. Hos tredjeparter får man heller ikke inn innsikt i detaljene, man må erfare hvordan de oppfører seg.

Det finnes en rekke metoder og såkalte best practice for å håndtere algoritmer, både for enkeltvis kanaler og på tvers av dem. Er du nysgjerrig på å lære mer om dette – så holder vi ofte kurs i dette.

Redaksjonelle media
Det er en kjensgjerning at det ikke lenger er like enkelt å nå ut via de redaksjonelle mediene. Medielandskapet er fragmentert. Og når de distribuerer sakene sine via sosiale media, er de gjerne mer opptatt av trafikk enn å treffe en målgruppe du ønsker å treffe. Algoritmene anvendes med andre ord på mediene premisser, ikke dine.

Det beste er at du lager historien slik at publikum sprer det med stort engasjement. I stedet for å ringe pressen og selge inn en sak, så bør man starte den i det små i sosiale media, mot de nærmeste interesserte først. Når engasjement så er etablert, skaleres saken videre. På et tidspunkt blir historien så stor at redaksjonelle media ikke kan se bort fra den. En redaksjonell sak vil da treffe et godt engasjement og kunne skape ytterligere sosialt løft om saken.

Egne tjenester
Tankesettet om å levere en mest mulig relevant opplevelse for brukerne ved hjelp av algoritmer, bør bedriften din ta inn i egne digitale tjenester.

I det publikum er ledet inn til tjenestene, bør egne kommunikasjonsløsninger og algoritmer ivareta kommunikasjon og kundens helhetlige opplevelse, gjennom hele bruken av tjenestene. De som jobber med kommunikasjon har en viktig rolle med å ivareta denne digitale kommunikasjonen. Vi opplever ofte at tjenesteutviklere fokuserer litt for snevert på tjenesten.

Vi lar oss stadig vekk overraske over at isolert sett gode tjenester ikke er rigget for å kommunisere med brukerne, selv hos de største aktørene. Man bør aktivt jobbe med å tenke bedriftskommunikasjon gjennom algoritmer og data i slike tjenester. Kommunikasjons mål må være å bygge digital relasjon mellom bedriften og kunden, slik at kundeforholdet blir robust og varig. Da vil også kostnaden til kundekommunikasjon bli drastisk billigere.

Det er en klar forventning om at bedrifter må digitalisere og effektivisere. Det gjelder også kommunikasjon. Kommunikasjon bør derfor ta eierskap, og aktivt trene, fokusere og tenke, forstå og jobbe algoritme- og databasert.

Snakk med chatboten Chatty McBotface

Snakk med chatboten Chatty McBotface

Har du lest om chatbots, men ikke prøvd det selv?

Hvis du ikke vil lese mer, kan du gå rett i test-modus. Klikk her for å slå av en prat med Chatty McBotface:

Nysgjerrighet skapte bot

For et års tid siden, ble vi nysgjerrige nok til å starte jobben med å lage vår egen chatbot. Den heter Chatty McBotface, og er assistenten vår når vi holder foredrag.

Det kan jo hende du sitter i salen på foredraget vårt, og vi sier ordet “algoritme”, og du lurer på hva det egentlig betyr. Da kan du slippe å rekke opp hånda: Du kan spørre Chatty istedenfor.

I tillegg har vi satt opp Chatty på en måte som gjør at du kan abonnere på meldingene hans når han finner smarte ting å dele. Du kan også velge å takke nei til dette, og du kan når som helst si “stopp”, og da blir han stille.

Det er en ganske trivelig type, vil vi påstå.

Du kan snakke med Chatty om teknologi og algoritmer…

Han har svaret på mye rart…

… eller du kan prate skit med han.

Når han ikke vet svaret, viser han at han er forvirra.

Chatty skjønner ikke helt hva øl er. Han er jo en robot.

Han er ikke så opptatt av andre ting enn teknologi, men innen det feltet har han ganske god oversikt.

Men han svarer gjerne på spørsmål om all slags teknologi. Og vet han ikke svaret, kommer han til å lære seg det innen kort tid – så bare spør.

 

…og noen ganger er’n på flørter’n.

Chatty kan også være en sjarmør. Prøv å sende et hjerte til’n!

 

Har du lyst til å slå av en prat med ham? Klikk deg inn her, så er du i gang!

Klikk enten på knappen rett under, eller på bildet nedenfor, så er du i gang.

 

PS: Hvis du ikke får det til å fungere, kan du:

  1. Gå inn på Facebook-appen din, og så søke opp Resonate.no. Klikk deretter på Melding-knappen, og du er i gang.
  2. Ta bilde av denne koden når du er inne i Messenger-appen din.

Digital relasjon

Digital relasjon

Når du snakker med folk, så etablerer du en relasjon gjennom å introdusere deg selv. «Hei, så hyggelig å hilse på deg. Jeg heter …», eller tilsvarende. Den påfølgende dialogen går så ut på å utvikle denne relasjonen. Dere speiler hverandre i dialogen, gir hverandre oppmerksomhet og driver hverandre fremover. Får dere skapt en sterk relasjon, kan det bli godt vennskap. Dette er du god på.

Det samme skjer i sosiale media, når du kommuniserer med mennesker. Å gi en kommentar til en kollega på Facebook, er gjennomtenkt og ut fra den relasjonen du har til vedkommende.

Når vi som kommunikasjonsfolk styrer tilsvarende sosial kommunikasjon på vegne av merkevarer, skjer det noe merkelig med oss. Kanskje vi er redde for dialogen? På mange bedriftssider kan du se poster med utsagn som ikke åpner for dialog, eller så ignoreres folk som kommenterer på postene. Det kaller vi mangel på digital sosial intelligens.

Atomatisk, datadreven kommunikasjon

Om vi flytter kommunikasjonen fra merkevaren inn i automatisk, datadrevne løsninger, så er de aller fleste løsninger lagd som en enveisdialog. Det er ingen kommunikasjon. Et budskap smelles ut, med håp om at en mindre andel av en målgruppe skal konvertere.

Begrepet «digital relasjon» utviklet vi for merkevarer i sosiale og andre digitale kanaler på bakgrunn av denne innsikten. Det er også en metode som viser hvor relevant merkevaren er, og hvor sterk relasjon merkevaren har, i denne kommunikasjonen. ¨

Akkurat som vi kommuniserer ulikt med ulike mennesker i livene våre, vi har en annen sjargong med venner enn med besteforeldre, trenger vi å gjøre samme jobben med de digitale relasjonene bedrifter har med målgruppene sine.

Enklere sagt; Hvis en merkevare har en svak relasjon til en målgruppe, må kommunikasjonen tilpasses deretter. Dette virker selvfølgelig, men vi ser stadig både små og store bedrifter som smeller ut samme budskap til alle – helt uavhengig av relasjon. Du ville aldri snakket på samme måte til bestemor som til kompisen din fra ungdomsskolen.

Når en merkevare har en sterk digital relasjon, vil kunden finne seg i mye. Ta eksempelet SAS. Vi elsker SAS, og når de driter seg ut (som vi alle gjør i blant), tilgir vi dem. Hadde vi ikke hatt den relasjonen, så hadde vi reagert negativt mye raskere.

Digital relasjon er noe annet enn merkevarestyrke

I følge TNS Gallup (kilde), er merkevare knyttet til marketingavdelingen, mens omdømme er knyttet til informasjonsavdelingen. Digital relasjon går på tvers av dette. Digital relasjon er noe annet enn merkevarestyrke.

En bedrift kan være en sterk merkevare, men må likevel trå forsiktig frem om den ikke har etablert en sterk digital relasjon til sine målgrupper (ta eksempelet hvor folk blir irritert på Arbeiderpartiet som sender ut tekstmelding før valget). Arbeiderpartiet er en sterk merkevare – men hadde ikke en sterk digital relasjon til flere av mottakerne av sms-en. Hadde Arbeiderpartiet hatt en sterk digital relasjon til alle mottagerne, ville det ikke blitt furore. Sterke merkevarer har en stor fordel når en digital relasjon skal etableres, på samme måte som en kjendis lettere etablerer relasjon med folk enn totalt ukjente.

Kanalavhengig digital relasjon

Den digitale relasjonen er også avhengig av kanalen man kommuniserer i. Noen kanaler anses av mange mennesker å være mer «intime» enn andre. SMS er en slik kanal. Mange opplever SMS som en kanal for kun nære venner og familie, eller for veldig viktig informasjon. Akkurat som at mange millennials ikke åpner døra når det ringer på, aksepterer vi heller ikke telefoner eller SMS fra de som ikke er invitert inn. Skal man som merkevare bruke den kanalen, så må altså den digitale relasjonen mellom målgruppe og merkevare være sterk og budskapet relevant.

En SMS fra SAS om check-in på fly, endring av avgangs-gate og forsinkelser er kommunikasjon etablert på en sterk digital relasjon basert på tjenesten som er bestilt. En helt vilkårlig SMS om at nå kan du bestille tur til en eller annen destinasjon, er i utgangspunktet ikke det. I så fall må meldingen ha et særlig sterkt initiativ, som typisk et helt unikt pristilbud for en opplevd eksklusiv gruppe.

En utendørs board, bannerannonse på nett eller tv-reklame er så hardt brukt og innarbeidet av så mange merkevarer, mot de fleste målgrupper, at de krever liten relasjon. Utfordringen er at den er dertil like lite oppmerksomhetsskapende (som jo også er en av grunnene til at vi så lett aksepterer det).

En personifisert database derimot, som bygger kommunikasjonen gjennom ulike kanaler på detaljerte personlige opplysninger, vil det kreves langt sterkere digital relasjon til. Det blir som en tilfeldig lege skulle gå bort til deg på gata, og begynne å diskutere det høye blodtrykket ditt med deg. Vedkommende lege ville ikke ha samme posisjon og relasjon til deg som fastlegen din.

Still deg spørsmålet: Har merkevaren vår tilstrekkelig digital relasjon?

Merkevarer må derfor stille seg spørsmål til om de anses å ha tilstrekkelig digital relasjon til de målgruppene de kontakter gjennom ulike kanaler. Anses den relasjonen svak, så må kommunikasjonen bygges opp, før mer nærgående eller inngripende dialog kan gjøres.

 

Satsning på ny teknologi og kommunikasjon

Satsning på ny teknologi og kommunikasjon

Det begynner å bli en stund siden jeg hørte frasen “robotene kommer” for første gang. Media skriver stadig oftere artikler om digitalisering, og jeg husker jeg var på et foredrag hvor en av foredragsholderene sa: “Utviklingen har aldri gått så fort som den går nå – og den kommer aldri til å gå så sakte igjen”.

Jeg har vært så heldig å få jobbe med sosiale medier siden sommeren 2009. Kundene jeg har jobbet med, har vært framoverlente og gitt meg tillit til å teste nye ting, så har fått utvikle kampanjer og ideer, drifte sider, jobbe med kundeservice og konseptutvikling, være en av de første i Norge til å teste self service Facebook-annonsering, og jobbe med innholdsproduksjon.  Mye har skjedd siden den gang. Jeg drifter fremdeles et par profiler på vegne av noen utvalgte, nære kunder, men mesteparten av tiden går nå til å holde kurs, workshops og foredrag. Alle foredrag er skreddersydde, enten basert på oppdragsgivers brief eller basert på deltagerlister, gjerne med positive eksempler fra de som er i salen.

Jeg er ufattelig takknemlig for å få jobbe på denne måten, takknemlig for tilliten fra dere som tar kontakt.

2013 var et spennende år: Jeg både startet for meg selv igjen, og begynte et samarbeid med Olav Mellingsæter. Det startet med felles oppdrag, og så introduserte meg han til nye fagområder. Årene gikk, og særlig i 2016 justerte vi opp takten på teknologiskiftet-arbeidet vårt. Olav er en svært rutinert rådgiver og produsent innen digital kommunikasjon – og han er kanskje den mest framoverlente og nysgjerrige personen jeg vet om. Da han ville inkludere meg i sitt “teknologiskifte-prosjekt”, var jeg ikke vond å be.

I starten skjønte jeg ikke stort – men jeg skjønte at det var viktig. Jeg har ikke rukket å blogge så mye om hva vi har holdt på med i fjor – men har brukt Instagram som blogg. For å nevne noe, har vi sittet utallige timer foran skjermer og tavlersjekket inn på robothotell i Japan, vært i Trondheim, på Stranda, i Palo Alto, på CES, møtt en japansk kreativ direktør som er robot med kunstig intelligens, vært hos Facebook og på konferanse i Sydney, jobbet og blitt servert av robot i Singapore, hatt lange møter og deltatt på IT-festHong Kong, bidratt på en “Expert Session” i New Zealand – og vi har blant annet fått holde foredrag i Namsos, og i Oslo hos Sponsor- og eventforeningen, og nylig på Social Media Days 2017.

2016 var et mildt sagt hektisk år, og jeg har som sagt ikke rukket å skrive og dele så mye som jeg skulle ønske. Harde prioriteringer må gjøres når livet er hektisk – så nå i 2017 skal vi dele enda mer av det vi jobber med. Social Media Days 2017 var startskuddet. Vi brukte sikkert 2-3 uker på å justere, spikke og endre det foredraget – og jeg skal ærlig innrømme at jeg var sliten da jeg kom hjem fra en liten Social Media Day-middag med arrangør Nils Petter, Werner og Erling fra Conventor, Snap-journalist og foredragsholder Yusuf og kona Sumaiya og Olav onsdag kveld.

Neste uke bærer det til Bergen Markedssymposium – og uka etter til Trondheim Markedsforening. Kommunikasjonsforeningen har satt opp et heldagskurs i april (3 plasser igjen sist gang jeg sjekket!), og vi er i gang med noen konkrete prosjekter med utvalgte kunder. Målet vårt er å øke kunnskap og forståelse, spre teknologiglede og nysgjerrighet, og forhåpentligvis bidra til at folk ser hvilke muligheter som finnes i en tid hvor utviklingen går stadig raskere.

Hvis du er interessert i tematikken, deler vi fagartikler, bloggposter, foredrag og andre relevante saker knyttet til teknologiskiftet-prosjektet vårt på facebook.com/livingthebrandtheblog. Jeg kommer forresten ikke til å slutte å holde foredrag om sosiale medier – alt henger sammen.

Avslutningsvis vil jeg oppfordere deg til å stille spørsmål og være nysgjerrig. Vi er alltid tilgjengelige – så bare si ifra om det er noe.

Vi går en utrolig spennende tid i møte!

Hvordan enkelt lage undertekster på Facebook-videoer

Hvordan enkelt lage undertekster på Facebook-videoer

Har du vært på foredrag og hørt at du bør tekste videoene du legger ut på Facebook? Fordi de aller fleste videoer på Facebook spilles av automatisk, og folk oftest ikke setter på lyd, er det lurt å tekste filmene. Ubekreftede kilder hevder 85% av brukerne ser uten lyd, og at brukerne bruker 12% lengre tid på videoer som er tekstet. Min erfaring er at det varierer veldig fra avsender til avsender – men at det uansett lønner seg å legge til underteksting. Om du tekster direkte i Facebook, med en .srt-fil, fungerer det slik at de som ikke har lyd får underteksting – og de som setter på lyden slipper undertekster.

Men hvordan gjør du det på en enkel måte?

Du kan bruke YouTube! Her er en steg for steg-guide – så om 19 steg vet du hvordan du enkelt lager en SRT-fil til bruk på Facebook-videoene dine.

 

1. Last opp videoen du skal tekste på YouTube. Dette gjør du på youtube.com/upload. Hvis videoen allerede ligger på YouTube: Gå til steg 3. (Digresjon: Er det sånn det føles å lage IKEA-bruksanvisninger?)

hvordan-undertekster-pa-facebook-1

 

2. Mens videoen laster opp: Velg om den skal være offentlig, ikke oppført eller privat – og om du vil ha den i en spilleliste. Jeg valgte å tekste en video Olav Mellingsæter og jeg lagde til Namsos Næringsforening, til et foredrag vi skulle holde om teknologiskiftet på Connecting Namdalen (om du er spesielt interessert, kan du lese mer om vårt “Living the brand”-prosjekt om teknologiskiftet og hvordan det vil påvirke markedsføring og kommunikasjon her).

hvordan-undertekster-pa-facebook-2

 

3. Når videoen er lastet opp: Gå inn på profilen din, og klikk “Videobehandler”.

hvordan-undertekster-pa-facebook-3

 

4. Her finner du igjen videoen du skal tekste. Klikk på “Teksting”, som du finner ved “Rediger”-knappens dropdown-meny.

hvordan-undertekster-pa-facebook-4

 

5. Her kan du legge til ny teksting (denne var ganske selvforklarende, eller hva:))?

hvordan-undertekster-pa-facebook-5

 

6. Velg Norsk språk (om det er det språket du vil ha).

hvordan-undertekster-pa-facebook-6

 

7. Velg “Legg til ny teksting”. Hvis du skal ha engelsk teksting, kan du la YouTube transkribere og synkronisere automatisk. Hvis du velger dette alternativet, bør du likevel gå nøye gjennom tekstingen YouTube gjør på dine vegne. Denne videoen trengte norsk tekst, så skal vise dere hvordan det gjøres.

hvordan-undertekster-pa-facebook-7

 

8. Transkriber og angi tidspunkter. Her skriver du rett og slett inn det vedkommende på videoen sier, og hvilke tidspunkt det blir sagt. Du kan forlenge eller forkorte tekstingen ved å dra i teksten under videoen (der du ser den røde markøren).

hvordan-undertekster-pa-facebook-8

 

9. Dette var en kort video (lagd til nettopp Facebook), så det tok meg 4 minutter å tekste den. Når videoen er ferdig tekstet, kan du klikke “Publiser” til oppe høyre, rett over videoen.

hvordan-undertekster-pa-facebook-9

 

10. Neste steg er å redigere teksten igjen. Klikk der det står “Norsk” med grønn sirkel, rett under publisert.

hvordan-undertekster-pa-facebook-10

 

11. Klikk på Handlinger, og velg “Last ned .srt”-fil.

hvordan-undertekster-pa-facebook-11

 

12. Mens fila lastes ned, går du inn på Facebooksiden din.

 

13. Last opp videoen din direkte i Facebook (dette anbefales så og si uansett hvilken video du skal vise til målgruppa di, forresten. Last alltid opp direkte).

 

14. Skriv inn tekst om videoen som vanlig (husk: ett budskap og ett mål per post – gjør det enkelt for målgruppa di), og klikk på “Captions” (“Teksting” om du har Facebook på norsk).

 

16. Endre navnet på tekstfila di til “filename.nb_NO.srt”. Koden for norsk bokmål er filename.nb_NO – og alle andre koder finner du her). Tips fra Ragnhild i kommentarfeltet: Det er mange i Norge som har Facebook på nynorsk. For å nå dem, legg inn srt-fil i nynorsk format. Koden for nynorsk er nn_NO (“nn” som i norsk nynorsk, “nb” som i norsk bokmål).

Husk små bokstaver i “nb” og store i “NO”.

Hvis du vil at teksting også skal fungere for de som har engelskspråklig Facebookprofil (mange norske brukere har jo det), kan du lage kopi av tekstfilen, og laste opp en som filename.en_US.srt (amerikansk) og eventuelt også filename.en_GB.srt (britisk) – sammen med filename.nb_NO.srt og filename.nn_NO.srt. Da er du ganske godt sikret. Har du hastverk, kan du altså gjenbruke samme .srt-fil, men lage kopier med ulike navn.
endre-filnavn-srt-fil

 

17. Last .srt-fila opp i Facebook.

 

18. Slik ser det gjerne ut da.

 

19. Og slik ser det forhåpentligvis ut til slutt!

 

 

 

Voila! Så har du undertekster til Facebookvideoene dine.

 

PS 1: Hvis du ikke får lastet opp videoen/videoen ikke vil la seg poste, kan det hende du har samme utfordring som en del andre. Eirin fant ut av det, og skriver: Du kan ikke ha flere mellomrom enn det ene mellom pilen og tallet (på hver side av pilen) og du må bare ha med to siffer i hundredeler, ikke tre. En må også huske på å starte neste tekst litt etter den forrige har sluttet. Dvs. at det skal se slik ut:
1
00:00:03,00 –> 00:00:07,20
2
00:00:07,21 –> 00:00:10,00
Takk for tipset, Eirin!

PS 2: Kaia Tetlie tipset om at hvis du bruker Safari, får du ikke lastet ned SRT-fil. Da er det bare å gå over på Chrome, logge inn på YouTube der, og laste ned fila. Takk for tipset, Kaia!