Snakk med chatboten Chatty McBotface

Snakk med chatboten Chatty McBotface

Har du lest om chatbots, men ikke prøvd det selv?

Hvis du ikke vil lese mer, kan du gå rett i test-modus. Klikk her for å slå av en prat med Chatty McBotface:

Nysgjerrighet skapte bot

For et års tid siden, ble vi nysgjerrige nok til å starte jobben med å lage vår egen chatbot. Den heter Chatty McBotface, og er assistenten vår når vi holder foredrag.

Det kan jo hende du sitter i salen på foredraget vårt, og vi sier ordet “algoritme”, og du lurer på hva det egentlig betyr. Da kan du slippe å rekke opp hånda: Du kan spørre Chatty istedenfor.

I tillegg har vi satt opp Chatty på en måte som gjør at du kan abonnere på meldingene hans når han finner smarte ting å dele. Du kan også velge å takke nei til dette, og du kan når som helst si “stopp”, og da blir han stille.

Det er en ganske trivelig type, vil vi påstå.

Du kan snakke med Chatty om teknologi og algoritmer…

Han har svaret på mye rart…

… eller du kan prate skit med han.

Når han ikke vet svaret, viser han at han er forvirra.

Chatty skjønner ikke helt hva øl er. Han er jo en robot.

Han er ikke så opptatt av andre ting enn teknologi, men innen det feltet har han ganske god oversikt.

Men han svarer gjerne på spørsmål om all slags teknologi. Og vet han ikke svaret, kommer han til å lære seg det innen kort tid – så bare spør.

 

…og noen ganger er’n på flørter’n.

Chatty kan også være en sjarmør. Prøv å sende et hjerte til’n!

 

Har du lyst til å slå av en prat med ham? Klikk deg inn her, så er du i gang!

Klikk enten på knappen rett under, eller på bildet nedenfor, så er du i gang.

 

PS: Hvis du ikke får det til å fungere, kan du:

  1. Gå inn på Facebook-appen din, og så søke opp Resonate.no. Klikk deretter på Melding-knappen, og du er i gang.
  2. Ta bilde av denne koden når du er inne i Messenger-appen din.

Kunstig intelligens tar over kreative jobber

Kunstig intelligens tar over kreative jobber

Et reklamebyrå i Japan har ansatt en robot, AI-CD β, som kreativ direktør. Den utfordret umiddelbart sine menneskelige kolleger, og lagde en reklamefilm. Er den starten på en drøm eller et mareritt for alle som jobber med markedsføring og kommunikasjon?

Gjennom Living the brand arbeider vi med ny teknologi, og hvordan den kommer til å endre hverdagen for både mennesker og bedrifter. Den kreative roboten AI-CD β er et fascinerende utgangspunkt for å se på hva ny teknologi kan medføre av endringer for kreativt arbeid. På et stort møterom hos McCann Tokyo, møtte vi en robot med egen kommunikasjonsrådgiver og eget team av millennials.

Aftenposten Viten plukket opp denne saken, så du kan ha sett denne:

Aftenposten Viten-artikkel om AI CD beta og vår reise til Japan.

 

Er det virkelig mulig å automatisere kreativitet?

En makalös manick

AI-CD β var ikke selv av den mest pratsomme typen, til forskjell fra kreative flest. Nerdete som den var, ville den kun snakke gjennom resultatene av et prosjekt den var brukt i. En av dens skapere, Shun Matsuzaka, dro oss igjennom hvordan AI-CD β fungerer.

Navnet står for artificial intelligence creative director beta. Den ligner på en støvsuger, med en arm og et lysende hode. I realiteten er den fysiske formen mer å anse som en artig printer for japanske tegn, mens den kunstige intelligensen befinner seg i en helt vanlig Mac. Det man kan ta og føle på, er lettere å forstå. AI-CD β sin fysiske form er i realiteten markedsføring.

Olav i samtale med Shun Matsuzaka. AI-CD β følger ivrig med. Tror vi.

AI-CD β er i følge Shun bygd på en database av de mest prisvinnende reklamefilmene i Japan, samt reklamefilmer som har solgt mye. Over 1.000 filmer er behørig tagget, kategorisert og organisert. Shun fortalte at databasen er strukturert etter type innhold, ulike kvaliteter som hvor konservativ eller liberal filmene er, samt hvilket nivå i Maslows behovspyramide filmene appellerer. AI-CD β vektlegger så evne til historiefortelling og de respektive filmenes målte evne til å skape salg.

AI-CD β sin database er i følge Shun inspirert av hvordan Netflix og Music Xray bruker omfattende databaser til systematisk å plukke sine neste store hits.

 

Den startar på ett kick

En brief gir premissene for AI-CD β. Shun fortalte at de forer maskinen med blant annet type industri, kampanjemål, salgsargumenter, målgrupper og elementer som skal unngås. AI-CD β svarer med et kommunikasjonskonsept, tone, kontekst og etterlatt inntrykk.

I prosjektet AI-CD β hadde vært brukt i, ønsket kunden å kommunisere et mintdrops som virker umiddelbart, og er forfriskende i 10 minutter. AI-CD β løste oppgaven for en film slik:

“convey wild with a song in a urban tone leaving an image of refreshment with a feeling of liberation”.

AI-CD β sitt team av millennials kastet seg så over produksjonen. Den menneskelige kreative direktøren bidro med følgende til sitt team: “convey a clear refreshing message”.

Vi kommer straks tilbake til de ferdige filmene, men først: Det slår vel de fleste at en setning med så vidt tolkningsrom, medfører at mennesker i realiteten gjør det meste av jobben. Det slår oss også at bruk av “robot” er smart markedsføring av både mint og byrå. Vi har likevel et godt utgangspunkt i Shuns ord om hvordan database og styringssystem er strukturert, til å diskutere vår problemstilling:

Kan kreativitet virkelig automatiseres?

 

Det är klar att den gör någonting

Tar kunstig intelligens over kreative jobber? Hvordan kan en datamaskin – en robot, en kunstig intelligens – ta over kreativt arbeid? Det diskuteres stadig. Kunstig intelligens er veldig enkelt sagt datasystemer som er i stand til å sortere data og lære av egne erfaringer. I aller enkleste form sorterer den data slik; noe skal i kasse a og noe i kasse b. Hver gang en handling utføres, lærer maskinen hva som fungerer best, og gjør det bedre neste gang. Jo mer data den kan erfare fra, desto smartere blir den.

For oss mennesker, oppleves kreativitet som alt annet enn sortering av data. Snarere tvert om, å jobbe kreativt er mer en salig blanding av erfaring, nye ideer, tanker, impuls og følelser. Nils Petter Nordskar forteller i sin blogg at han finner kreativ inspirasjon på toget. Byrået Stig og Stein holdt kreative møter på trikken. Kreative mennesker får impulser fra ytre faktorer, og kan dermed legge til noe nytt. I realiteten er likevel mye kreativitet bygd på mer eller mindre sporadiske “databaser” av erfaring, før det “tilsettes” nye ideer.

Dette setter fingeren på en AI sitt kreative dilemma. AI-CD β bygger i dag kun på tidligere produksjoner. Den får ikke ny “inspirasjon” utover det som finnes i databasen av filmer.

Databasen må være stor nok

En Nilfisk støvsuger, R2-D2s kreative fetter eller en vag fremtidsdrøm?

At størrelsen på databasen er liten, påpekte Shun Matsuzaka selv i møtet, før han engasjert fortalte om planene framover. I en videreutvikling kan en AI lære å hente impulser fra mange ulike databaser, også sanntidsdata, og slik bli i stand til å ta inn nye data som gir et bedre kreativt grunnlag.

Det er slik vi ser det, også et selvstendig poeng at man ikke alltid trenger å tenke nytt. Det holder å lære av feil. Et enkelt eksempel: Vi ser stadig pre-rolls på Youtube som ikke presterer. Mange kreative sitter kanskje fast i tillærte måter å lage film på, og tar ikke inn over seg at klassiske grep for reklamefilmer ofte ikke fungerer på pre-rolls. Kan en AI hente Youtubes massive data, kan den finne premissene for hvilke pre-rolls som fungerer, og ha det med i sitt arbeid.

Slik vi ser det, vil en AI sin evne til å konsumere og prosessere enorme datamengder, raskt parkere kreative når basen utvides med både et bredt erfaringsgrunnlag og sanntidsdata. Og med den pågående utviklingen av kunstig læring burde en AI kunne bli en solid partner i et kreativt team.

Vi tror at maskiner vil ta over mange kreative oppgaver i relativt nær fremtid.

 

Det är en evighetsmaskin

La oss gå tilbake til AI-CD β sin første kampanje. Hvordan gikk det? Byråkunden ba i dette tilfellet om pose og sekk: Menneske mot maskin. De lagde hver sin film om mintdropset. Publikum ble bedt om å ta stilling til hvilken film de likte best.

Hvem vant? I følge Shun deltok ca. 100.000 mennesker i avstemningen. 54% mente reklamen til den menneskelige kreative direktøren var best. 46% stemte på reklamen skapt av roboten. Det ble inntil videre knepent seier til mennesket.

Her er filmene:

Hva betyr det store teknologiskiftet for bedriftskommunikasjon?

Hva betyr det store teknologiskiftet for bedriftskommunikasjon?

Har du noen gang lurt: Hva betyr det store teknologiskiftet for bedriftskommunikasjon?

Det gjorde vi. Så siden 2015 har vi jobbet dedikert med å finne ut av det. Det nye, store teknologiskiftet endrer kommunikasjon i digitale media. For brukerne, og for bedriftene. Det er startet et løp som henter inn vanvittig store mengder data fra tingene våre, alt fra sensorer treningstøyet til kjøleskapet.

Disse dataene settes i system ved hjelp av kunstig intelligens, som igjen gir presise styringsystemer av automatiske tjenester og roboter både hjemme og på jobb. For bedrifter blir utfordringen å skjønne hva dette betyr for deres kommunikasjon med kunder og samfunn. Og hva de må gjøre for å nå igjennom med sine budskap.

Brukerne i sentrum

For brukerne blir det en fest som virkelig kan sette brukeren i sentrum av de tjenester de tilbys. Brukerne kan bytte sine data mot presise og nye brukeropplevelser og nye tjenester på nesten alle områder i livet.

Det blir en fryd å være bruker. Og da er det store spørsmålet: Hva skal bedriftene gjøre for å nå fram?

Gjennom denne bloggen vil vi nettopp, leve ut brandene slik de blir formet fremover. Vi vil se nærmere på, teste ut og vurdere de ulike nye tjenestene som utnytter teknologiskiftet. Vi ønsker å forenkle og forklare hva teknologiskiftet betyr for din bedrift, din merkevare, din bransje og dine kunder. Og vi tar gjerne imot spørsmål og kommentarer – enten her eller via chatboten vår.

 

Folka bak: Ingvild Moen og Olav Mellingsæter

Olav Mellingsæter jobber med kjente problemstillinger. London, april 2017

Olav skriver:
Ingvild er utdannet lærer, og har jobbet med digital kommunikasjon siden 2009. Som ledende rådgiver og foredragsholder om digital kommunikasjon og sosiale media, vet de fleste hvem hun er. Hun har lenge gått under pseudonymet plosiv, og hun har vunnet flere priser innen kommunikasjonsfaget (Årets personlighet på Norges største sosiale medie-konferanse, og Årets tvitrer, og var på topplisten over de som kunne blitt Årets foredragsholder i ANFO-regi i 2016).

En naturlig utvikling av sosiale media-arbeidet har vært å utnytte bedre de store dataene som Facebook og de andre sosiale mediene genererer. Kommunikasjonen er fokuset, men teknologien betyr stadig mer. Ingvild jobber tett med noen av Norges største annonsører, og blir stadig invitert inn i juryarbeid (blant annet Gulltaggens sosiale media-jury i 2017, og Årets netthandel både 2016 og 2017).

Det kommer stadig bedre løsninger og verktøy som gir oss mulighet til å lage enda bedre kommunikasjon på målgruppas premisser. En naturlig utvikling, var å sette seg inn i algoritmer og datafangst, og da var veien kort over til nye måter å kommunisere på.

Mens Ingvild har jobbet i bransjen siden 2009, er Olav en erfaren kommunikatør.

 

Olav Mellingsæter har bakgrunn som internasjonal rådgiver innen informasjon, kommunikasjon og underholdning i KPMG og PwC, og har vært med på å strukturere en rekke virksomheter på basis av dette. Han var så en av pionerene på utvikling av webcast og digital kommunikasjon i bedriftskommunikasjon i Norge.

I arbeidet som rådgiver og produsent for flere av de største virksomhetene i Norge, har han først satt seg grundig inn i produksjon av historier, film og bilder, for så å få kontroll på premissene for ny kommunikasjon. Teknologiskiftets betydning for bedriftskommunikasjon er hans kjerneområde i dag.

Ingvild pleier å si at Olav er en av Norges beste på å strukturere opp og forklare hva teknologiskiftet faktisk vil innebære for de enkelte bedriftene de jobber med.

Olav er selvstendig rådgiver og produsent for ulike bedrifter, og han er blant annet en del av DNB sitt sosiale media-team.

 

Sammen holder vi workshops, kurs og foredrag om hva teknologiskiftet kan bety for samfunnet generelt og bedriftskommunikasjon spesielt.

Ta gjerne uforpliktende kontakt om du er interessert!

 

Opprinnelig skrevet i mars 2017