Instagram-eksempel til etterfølgelse: Norgesglasset

Instagram-eksempel til etterfølgelse: Norgesglasset

I februar skrev jeg en relativt tydelig kommentar i Kampanje angående Instagram og hvordan jeg mener en del markedsførere ødelegger Instagram. I kjølevannet kom det viktige spørsmål: Hva er godt innhold på Instagram, da? Og hva fungerer?

Takket være veldig engasjerte følgere på @resonate.no-kontoen, har vi samlet sammen noen gode eksempler på kontoer og folk som inspirerer på Instagram. Eksempler til etterfølgelse. Snakket så med tre aktører som helt klart har fått sving på Instagram-aktiviteten sin. Hva har de tenkt, hva har de gjort og hvordan måler de suksess?

Dette blir en serie på tre deler, hvor vi starter med @norgesglasset, så til @ingrid_blafre, og til slutt et intervju med @vakrerom. Tre svært inspirerende aktører som har knekt koden og har stadig økende følgerskarer på Instagram. Hvis serien blir populær, lager jeg gjerne flere, så bare kom med tips til hvem jeg bør spørre i kommentarfeltet.

@norgesglasset
En av kontoene som ble nevnt flere ganger, var @norgesglasset. Her deles produktet, Norgesglasset, i ulike miljøer. Om man søker opp emneknaggen #norgesglasset, ser man at de tar seg tid til å like og skrive gode, gjennomtenkte og genuine kommentarer på brukernes bilder. En del bilder blir også regrammet og brukt på @norgesglasset-profilen.

En mail til webansvarlig i Norgesglasset, Filip Jorde Lunde, senere, fikk jeg svar på spørsmålene. Spørsmålene er en kombinasjon av ting jeg lurer på – og spørsmål jeg ofte får når jeg holder workshops og kurs.

Hvorfor satser dere på Instagram?
Vi satser på Instagram for å treffe målgruppen der de bruker tiden sin mest, men også for å skape en tydelig tilstedeværelse på nett. Dessuten er Instagram en glimrende kanal for å få følgerne til å hjelpe oss med innholdsproduksjon (UGC – user generated content). De tar bilder og kommer opp med nye ideer. Vi følger med, liker rundt, kommenterer og sparer på de beste – også lager vi nye historier og er takknemlige når vi regramer. Et produkt som Norgesglasset kan det fort gå inflasjon i, så da er det ekstremt viktig at vi fokuserer på alt man kan bruke glassene til når de er tomme, og ingen gjør dette bedre enn følgerne våre.

En annen fordel med Instagram er statistikkdelen på Iconsquare. Den gir oss all informasjon vi behøver for å kunne drifte en effektiv profil. Der kan man sjekke mistede følgere og prøve å vinne disse tilbake. Man får innsikt i publiseringstider (hotspots) og denne er ekstremt verdifull. Hvis jeg har en postøkonomi (gjennomsnittspris og tid brukt pr post) på ca 2 poster om dagen vil jeg ikke sløse disse på tidspunkter som ikke sees av noen. Tidspunktene legger også føringer for innholdet som legges ut. Er det tidlig om morgenen poster man bilder som hører til morgenen. Frokostbilder for eksempel, men så lenge bilde og tekst samsvarer kan man legge ut mye rart.

Hvor mye tid ca. bruker du på Instagram daglig eller ukentlig – og hva brukes tiden i hovedsak på?

Jeg jobber som Webansvarlig med fokus på sosiale medier, så her bruker jeg mye tid. Jeg har nesten sluttet å bruke min egen Insta/Twitter/Pinterst-profil. Nå er jeg logget inn 24/7 – og sjekker notifications uka gjennom. Det er kanskje ikke noe Thomas Moen vil anbefale, men jeg liker tilstedeværelsen og effekten det gir oss. Jeg får med meg alt og hater å la noen henge. Hvis jeg har stilt noen et spørsmål blir det for dumt å ikke svare. The Promise of Your Premise. Vi er Norgesglasset, vi kommer med gode ideer, tilbyr en artig post i feeden – og vi svarer alltid på spørsmål.
Det vi bruker mest tid på er å se de som har tatt bilder med produktene våre. De har gitt en innsats og da ønsker vi å vise at vi setter stor pris på det.

Hvilke mål har dere – og hvordan måler dere måloppnåelse?
Pr dags dato har vi to mål: øke salget i nettbutikken og salget hos Christiania GlasMagasin samt å nå 10.000 følgere på Instagram innen sommer’n. Hittil har vi fokusert på å etablere tydelige og troverdige talerør som tåler å pushe salgsposter. Derfor har vi i første omgang målt effekten på antall likes, kommentarer, følgere – og så sett på linkingen mellom det vi kommuniserer og det som blir solgt i butikk.

Hva vet dere om følgerne deres – og hvordan har dere funnet ut dette?
Følgerne til Norgesglasset er en blanding av genuine fans og folk som appellerer til den profilen vi har bygget opp. Det er et generasjonsprodukt, et begrep og er svært brukervennlig, så vi måtte finne ut av hvem vi fikk mest ut av å kommunisere med. Siden målet er å generere salg i nettbutikken og på Christiania GlasMagasin var de som handlet der naturlig utgangspunkt. Samtidig brukte vi en SWOT jeg lagde før Norgesglasset ble lansert. En av styrkene var de etablerte internet community’ene på sosiale medier, så etter litt ”googling” av skigardsfirkantar fikk vi et godt innblikk i brukerne.

Instagram viste seg å ha den hyppigste produksjonen og det største galleriet av bilder merket med #norgesglass. Da gjenstod det bare å lage personas og finne ut hva de hadde til felles. Det viste seg å være en svært effektiv start for vår tilstedeværelse på SoMe, og analysen av alle profilene, kanalene og postene gav oss nesten alt vi trengte for å kunne begynne. TOV, bildereferanser, UGC, hashtags, post-trender, involveringsgrad, postøkonomi osv.

Konverterer det til salg?
Nå fører det definitivt til salg, men det har tatt tid. Det å finne den rette balansen på postene er ikke lett. Det vi har merket er at jo mer tid vi bruker på å regraming og tipsing jo mer tolerant følgergruppe får man. Nå kan vi periodevis ha flere slagsposter enn vi kunne tidligere. Det betyr ikke at vi hanker inn likes og kommentarer på dem, men vi mister i alle fall ikke følgere.

Følger dere alle tilbake?
Jeg er på privaten ganske opptatt av sosiale medier og mekanikkene som får oss til å reagere slik som vi gjør på nett. Det jeg har erfart og gjør på Norgesglasset sin profil er å følge folk tilbake så lenge de er innafor det satte rammeverket vårt. Vi følger ingen barn, andre merkevarer, alkohol/tobakks-produsenter eller lukkede profiler. Hvis vi følger er det fordi vi anser profilen som en potensiell følger/kjøper og viser at vi er interessert i deres hverdag og bilder. Dessuten er det en fin måte å holde seg oppdatert på trendene på nett. Plutselig skal alle regrame et bilde fra en kjedelig interiørbutikk. Så skal alle poste om noen du bare må følge #onetofollow. Essensen av dette er innsikt i bruksmønstre som vi analyserer og bygger videre på. Som du ser på profilen vår er vi ganske dynamisk. Vi står aldri stille og selv i desember under julekalenderpostene skiftet vi profil for å justere oss mer i riktig retning av der vi ville være.

Hvis du skulle gi ett tips til bedrifter som vil bruke Instagram, hva ville det vært?
Hvis jeg kun skal gi ett tips må det være å bruke mye tid som en aktiv observatør. Hvis du vet hvordan målgruppen snakker og tar bilder kan du lettere tilpasse budskapet ditt for ønsket effekt. Parallelt innleder du en dialog med hver enkelt følger.

Noe jeg har glemt å spørre om, eller er det noe annet du mener jeg bør få med i bloggposten?
Man kommer langt uten et markedsbudsjett, men ikke forvent mye avkastning på en konkurranse eller kampanje uten Facebook/Google ads og/eller premier.

Mandag kommer intervjuet med @ingrid_blafre, som har svært lojale og aktive følgere på Instagram – og onsdag til uka, kommer intervjuet med @vakrerom, som har over 70.000 følgere på Instagram.

 

Fellesnevnere for suksess:
– Har knekt koden på det viktige spørsmålet «Hvorfor skal folk ønske å følge oss?»
– Tydelig identitet eller tydelig retning – være seg innhold, bildestil, historie, tone of voice, eller annet som kjennetegner akkurat denne brukeren/kontoen.
– Jevn frekvens (poster ikke 20 bilder på rappen, men fordeler innholdet sitt jevnt utover). Hvor mange poster disse har, varierer fra 2-3 ukentlig, til 7-9 daglig – avhengig av hva de har funnet ut at fungerer for sitt publikum.
– Deler ikke typisk «reklame», men lager innhold spesifikt til kanalen.
– Gjør kontinuerlig, små justeringer på både innhold, frekvens og generell bruk, basert på respons og engasjement.
– Har god mottakerbevissthet, og vet (mulig på intuisjon, mulig gjennom å bli kjent med følgerne sine) hva følgerne responderer positivt på, og hva de responderer negativt/ikke responderer på.
– Tar seg tid til å svare følgerne sine, både på egne bilder og andre.
– Bruker tid på å like andres bilder, og skrive genuine kommentarer.

Tusen takk for bidrag, FIlip i @norgesglasset, Yvonne i @vakrerom og Ingrid i @ingrid_blafre!

Stans! Derfor ødelegger vi Instagram

Denne utblåsningen ble opprinnelig skrevet til Kampanje, og kan leses her. Publisert torsdag 12. februar, og fulgt opp av en artikkel hvor annonsører svarer samme dato. 

Nå gjør vi det igjen: Ødelegger kanalene folk bruker og er glad i.

Det er ikke rart at bruken av sosiale medier blir mer og mer fragmentert og at brukerne bevisst benytter flere og flere lukkede fora, når man ser hvor dårlig enkelte bedrifter håndterer sosiale medier. Det er ikke mangel på kanaler, og når en kanal mister verdi, vil brukerne forflytte seg.

Sportsbutikkene er akkurat nå verstinger, og det gjelder både store og små aktører. Her bærer alle et ansvar. De som lager regram-konkurranser, utnytter folks ubevissthet i egen bruk av disse kanalene. Selvfølgelig vil folk vinne! De bevisste brukerne lager egne kontoer de kaller “@bare_konk” og “@spamkonk”, men at så mange er villige til å spamme ned vennene sine for å gjøre det, bekrefter at folk er så ubevisste, og at det er vi som driver med dette profesjonelt som må ta ansvaret.

For det er en profesjon, og det er et ansvar.

Dette er som å pisse i buksa for å holde seg varm: Problemet er nemlig at det – kortvarig – fungerer for å få nye følgere. Men på lang sikt, så gjør det at brukerne nok en gang flytter seg til andre kanaler for å slippe unna maset til bedriftene. Atter en gang, jager vi etter kortsiktige likes. Regram-konkurranser er det nye «Klikk liker og vinn en iPad», den nye pop-up-annonsen som forhindrer meg fra å se det innholdet jeg egentlig vil se, og dette må det bli slutt på.

Konsekvensen av bedrifters ubevisste bruk av regram-konkurranser, er nemlig at brukerne kommer til å slutte å bruke Instagram. Eller at man slutter å følge de som deltar i disse forferdelig støyende konkurransene. I dag har jeg brukt en halvtime på å avfølge folk som deltar i dem, fordi feeden min, som pleide å være fylt med flotte bilder, nå er fylt med repetative bilder.

Nå må vi ta oss sammen! Det finnes bedre måter å gi verdi i kanalen på!

 

#resonatenor
Vil du følge med? Velg din favoritt (eller flere):
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Nyhetsbrev

Eksempel til etterfølgelse: Berg-Hansen Hotell

Eksempel til etterfølgelse: Berg-Hansen Hotell

Berg-Hansen Hotell hadde tidenes enkleste konkurranse på Twitter, så jeg deltok.

Og tror du ikke jeg vant? Det er heller ikke nytt, og selv om jeg gjerne vil at dere skal bruke dette som eksempel til etterfølgelse (altså å la meg vinne konkurranser), er det ikke det som er poenget nå. Det morsomme skjedde nemlig etterpå.  

 

Den lille forskjellen
Tonen til June som jobber i Berg-Hansen Hotell utgjør forskjellen. For ordens skyld bør jeg nå nevne at jeg ikke kjenner June, jeg vet ikke en gang hvordan hun ser ut. Jeg har heller aldri jobbet med Berg-Hansen. Så vet dere det. Men June, hun har knekt en kode. Hun vet hvordan man med glimt i øyet skal kommunisere for å øke potensialet for spredning. Dette handler egentlig ikke om sosiale medier som kanaler, dette handler om menneskene som bruker dem.

Så hva er det med June? Hun virker å se muligheter, gripe dem og løpe med dem.
Slik inspirerer meg.

Dette skjedde
Hun hadde fra første DM en veldig varm tone med humoristisk vri. Hun nevnte en felles bekjent vi har, og jeg svarte i god tone tilbake – jeg liker jo hyggelige, blide folk som har god humor. Samtalen fortsatte kort over 3-4 DM-er, og hun fikk adressen min. To dager senere kom gavekortet i posten, og sammen med gavekortet og et håndskrevet kort lå det en taxikvittering.

En taxikvittering? Litt merkelig tenkte jeg, så jeg sendte en DM og spurte om hun ville ha den tilbake. Hennes respons var:
– Du er altså den heldige vinneren av taxikvitteringen også ;) Vet du hva, du kan få beholde kvitteringen, eller eventuelt kaste den. June.
– Hehe, det var det jeg tenkte! Rammes inn kanskje?;) Takk for begge deler og hyggelig kort. PS: fantastisk med glimt i øyet, digger måten du er på twitter på.
– Ingen dårlig idé! En annen mulighet er å viderefakturere ;) Takk, alltid hyggelig med ros!

Hva skjedde to dager senere? Pakke i posten! Kortet snakker for seg selv.

all you need is love sosiale medier june berghansen

All you need is love – og noen som ser de små tingene og som agerer på dem. Som ser, finner og lager gode historier av bittesmå kommentarer, og som løper med ansvaret sitt. Sånn inspirerer meg.

[instapress userid=”resonatenor” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″] #resonatenor
Vil du følge med? Velg din favoritt (eller flere):
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Nyhetsbrev

Årets Sosiale Medie Personlighet – februar 2014

Årets Sosiale Medie Personlighet – februar 2014

Under Social Media Days i februar 2014 ble jeg kåret til Årets sosiale medie-personlighet. Det har vært en overveldende respons i etterkant, og det har tatt litt tid å skrive denne bloggposten – rett og slett fordi tiden ikke har strukket til.

Jeg skalv ganske ukontrollert da Knut Kristian Hauger, redaktør i Kampanje og Tone Helene Angsund, Creative Director i Starcom, klikket seg gjennom presentasjonen til de nominerte på Årets sosiale medie-personlighet. Jeg klarte såvidt å instagramme dette, før jeg gikk hjem og la meg på senga:

Jeg brukte timene fra jeg ble nominert til vinneren skulle kåres på kvelden til å ligge i senga, stirre i taket og tenke på de siste årene. Egentlig veien fra lærerjobben og første oppdrag i 2009, til vinteren 2014. På alle som har bidratt med jobber, kunder, samarbeid og muligheter, på hunden Aira som måtte få et bedre sted å bo fordi jeg jobbet for mye, på Medialight som ble solgt til OMG, på tiden der fram til januar 2013, og fra jeg bestemte meg for å si opp i OMG og starte for meg selv for andre gang. På alle som heier, stiller kritiske og berettigede spørsmål, støtter, inviterer, initierer, deltar og deler.

Det føles ganske sprøtt å være i en bransje som tilsynelatende er så konkurransefokusert, men hvor man samtidig hjelper hverandre opp og frem. Jeg har jobbet hard, men jeg hadde aldri vært her jeg er i dag uten menneskene rundt meg.

Så dro jeg på meg et skjørt og vendte snuten mot Kulturhuset, hvor utdelingen skulle finne sted. Jeg fant noen kjente ansikter, klemte de jeg kunne og holdt Kine, bransjekollega i Drammen, i hånda mens Fredrik Østbye og Nils Petter Nordskar ledet showet. Jeg vet ikke hva som skjedde, men noen sa at jeg vant, så jeg stablet meg opp på scenen med fast blikk mot Nils Petter, og han tok imot med åpne armer. Takk og lov for det, for ellers hadde jeg kanskje ikke stått på beina.

 

Månedene siden februar har vært ganske annerledes enn månedene før. Markedet er i store endringer, og kundenes forespørsler endrer seg stadig vekk. Det er ingen tvil om at markedet modnes, og man må holde seg oppdatert for å kunne levere godt. Derfor avrunder jeg bloggposten med noen nyhetsartikler og saker som har fulgt i kjølevannet av prisen, og begynner med å skrive neste bloggpost – som skal handle om fag.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese!
Presentasjon årets sosiale medie personlighet Ingvild Moen
Kilde: http://www.slideshare.net/NilsP/social-media-awards-2014-oslo-norway

 

 

Artikkel på Kampanje.no
Kampanje årets sosiale medie-personlighet Moen

Les hele artikkelen her: Ble årets sosiale medier-personlighet – Kampanje

Artikkel i A-magasinet:

ingvild moen amagasinet social media days

Les hele artikkelen her: Årets personlighet – Aftenposten Amagasinet.

 

[instapress userid=”resonatenor” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″]

#resonatenor
Vil du følge med? Velg din favoritt (eller flere):
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Nyhetsbrev

@ vs. # / 4 punkter til riktig bruk av #hashtag og @brukerkonto

@ vs. # / 4 punkter til riktig bruk av #hashtag og @brukerkonto

Denne bloggposten er i utgangspunktet skrevet for å dele med de som har deltatt i kurs og workshops, fordi det er ingen tvil om at folk er forvirra når det kommer til bruk av @brukerkonto og #hashtag – og det forstår jeg godt. Jeg er forvirra selv, og  bruker det ikke alltid riktig selv, men har 4 punkter som kan være greie å huske:  

Bruk @ når du snakker til/med noen
Bruk # når du snakker om noe

Bruk @ når du ønsker å gi trafikk 
Bruk # når du ønsker å få trafikk 

 

Fire punkter = fire eksempler
1. Du er på konferanse og merker at foredragsholderen smatter mye. Du tenker at vedkommende trenger vann, og du ønsker å bruke Twitter til å si ifra om at vedkommende må få et glass vann. Det er i utgangspunktet en veldig fin gest, men vil du egentlig at alle skal se det?

At denne personen trenger vann er ikke interessant for alle som følger #, men det er veldig interessant for de som styrer konferanse-brukerkontoen, @, – derfor skal du bruke @. Da slipper du å forstyrre alle som er interessert i faget, men får sagt ifra til de som kan gjøre noe med saken.

2. Du er på en konferanse, og vil at din Twitter eller Instagram-konto skal gi verdi til de som følger deg, samt til alle som ikke er på konferansen. Referer gjerne da fra foredragene og bruk # for å nå ut til nye brukere og samtidig markere at du snakker om et spesifikt tema. På denne måten når du også ut til nye potensielle følgere – og er innholdet ditt da godt, så vil det bidra til at du får nye følgere.

Godt delt innhold i sosiale medier på konferanse er en av de metodene jeg bruker for å finne nye, interessante mennesker å følge, og det fungerer hver eneste gang. Har også vært helt alene på konferanser og blitt kjent med folk først digitalt og så hilst på og snakket med etterpå, fordi folk deler mye interessant. Anbefales!

3. Du ønsker å vise fram og framsnakke folk og kontoer du liker, sånn at de som følger deg får tips om nye, interessante kontoer å følge. Dette gir merverdi for alle parter når du anbefaler gode ting. Da bruker du @. Du kan bruke # i tillegg, men det er @ som er avgjørende fordi du ønsker å sende trafikk til vedkommende.

Eksempelvis anbefaling om å følge @kvitterpod på Instagram i denne posten.

4. Du ønsker å få trafikk – og la meg presisere med en gang at dette må gjøres med måte, og med presisjon og bevissthet, ellers kan du få fullstendig motsatt reaksjon, og det finnes det mange eksempler på (en av de mest horrible er Celeb Boutique hashtagbruk i Aurora-skytingen). La oss si at du, som meg, ikke hadde muligheten til å være med på Gulltaggen i år. Du vet at mange bruker #gulltaggen, og at mange følger med. Du vet at disse menneskene følger med fordi de enten er på eventet eller fordi de er interessert i digital markedsføring. Det er hovedårsaken til at du må holde seg til innhold som gir alle som følger # verdi.

Gjorde et forsøk på dette med en post på Instagram i dag, og vet ikke helt hvor mye verdi dette gir til alle som følger hashtaggen eller meg, men pleier å prøve ut ting på egne kontoer for å kunne gi bedre råd. La helt bevisst inn et element av fag som de som er på Gulltaggen kunne kjenne igjen, og som potensielt er nyttig for de som ikke er på Gulltaggen. Denne Instagram-posten ble ikke krysspostet til Twitter, fordi det ikke er relevant for de som følger @resonatenor på Twitter (rent fagfokus på Twitter – hverdagslivfokus med faglige elementer på Instagram). Dette førte til synlighet på et event jeg ikke deltok på og nye følgere, fordi jeg brukte # istedenfor @.

bruk av hashtag vs brukerkonto

 

Håper dette bidrar til å gjøre livet litt enklere når du skal velge @ eller #. Om du har flere eksempler, eller ønkser å utdype må du gjerne skrive en kommentar – og har du spørsmål, svarer jeg mer enn gjerne. Sammen er vi dynamitt!

 

[instapress userid=”resonatenor” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″] #resonatenor
Vil du følge med? Velg din favoritt (eller flere):
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Nyhetsbrev

Kan du effektivisere samspillet mellom sosiale medier og PR?

Kan du effektivisere samspillet mellom sosiale medier og PR?

Markedsansvarlig i Mynewsdesk Norge, Henny Wang, ringte meg for en stund tilbake og lurte på om jeg ønsket å være i juryen som skulle kåre årets nyhetsrom for Mynewsdesk, noe jeg sporenstreks takket ja til. Integrasjonen mellom PR og sosiale medier er helt essensiell, og i mange sammenhenger kan det å ha en digital PR-plattform være en helgod løsning. I forkant av, og forbindelse med juryeringen, har jeg lært mye nytt om både nyhetsrom og potensielle sosiale integrasjonsløsninger, og noe av det aller viktigste har jeg lyst til å dele med deg nå.

For svaret på spørsmålet i overskriften er nemlig:
Det er definitivt mulig effektivisere samspillet mellom sosiale medier og PR. 

Se for deg denne situasjonen. En journalist har funnet en interessant vinkling på en sak, og leter etter en kompetent fagperson for å få en ekspertuttalelse. Journalisten har funnet fram til din nettside eller ditt nyhetsrom, og går i gang med å gjøre research. Hvilken informasjon finner vedkommende om deg, og hvor mange klikk unna er dine sosiale profiler? Hvordan blir journalisten klar over at du er en kunnskapsrik fagperson i akkurat det feltet du er god på? 

Noen klare oppfordringer til deg som fagperson:

1. Linkedin må du ha, og på Twitter kan du finne gull.
Jeg vil på det sterkeste anbefale at du har en godt utfylt Linkedinprofil, og at denne er lett tilgjengelig. En god Linkedinprofil viser at du har relevant utdanning og erfaring, hva du er god på, bransjenettverket ditt og hva du er opptatt av. I tillegg er Twitter et fantastisk verktøy for å komme i kontakt med dyktige journalister og kommunikasjonsfolk.  

2. Etabler deg som en ressurs for journalister.
Følg relevante journalister på Twitter, og følg med på hva de er opptatt av. Innimellom tvitrer de rett ut at de trenger å komme i kontakt med spesifikke fagpersoner, og andre ganger er det lurt å hoppe inn i faglig relevante diskusjoner med gode argumenter for å etablere deg som en fagperson som ikke er redd for å ytre deg i offentligheten. 

En del opplever at Twitter er relativt krevende når man er i startgropa, men jeg kan med hånda på hjertet si at om du er genuint interessert og investerer tid på relevante mennesker, vil du få tilbake mange ganger det du investerer, gjerne både av personlige og faglige relasjoner.

3. Gjør det enkelt å finne innholdet ditt.
Du skriver, du tvitrer, du blogger og du skaper godt og faglig relevant innhold, men hvordan finner man det du skriver? Kommer informasjonen med en pressekonto ala @nsb_presse, @telenorN_presse og @oslopolitiops eller med din personlige? Bedriftskonto og personlig konto fyller ulike behov, så bruk dem bevisst. Det finnes nemlig ufattelig mye innhold på nett, men det er det relevante, gode innholdet som må til. Og selv om du har relvant og godt innhold, hjelper det lite om ingen vet hvor de finner det. Kanskje det er riktig for deg å bruke et digitalt nyhetsrom? En blogg? En kommunikasjonsplattform som Mynewsdesk?

4. Benytt deg av de sosiale integrasjonsløsningene som finnes.
Gjør det enkelt for folk å finne innholdet ditt. Særlig to ting bør gjøres dersom du bruker et digital nyhetsrom enten på din hjemmeside, eller som Mynewsdesk: Har bedriften din en Facebookside, Twitter-profil, YouTube-kanal, Instagramkonto, Flickr, eller andre sosiale mediekanaler? Implementer de i ditt nyhetsrom, eller aktiver muligheten for sosial integrasjon hvis du bruker Mynewsdesk.

Sosiale medier kan være en veldig god måte for bedrifter å synliggjøre sine nyhetssaker. I nyhetsrommet kan du samle alle kanalene dine slik at dine interessenter kan følge dine kilder til informasjon på ett sted. Eksempelvis hos Mynewsdesk er det også mulig å krysspublisere nyhetene i sosiale mediekanaler noe som gir mer synlighet rundt nyhetssakene dine (se hvordan hos Mynewsdesk). Sånn vil det se ut:

1 sosial integrasjon pr kommunikasjon

 

Har pressekontaktene dine Twitter-profiler? Er de på LinkedIn? Lenk til disse kontaktmulighetene i nyhetsrommet, som en del av kontaktinformasjonen til pressekontaktene deres. Her eksemplifisert ved Cathrine Formoe i Mynewsdesk:

2 mynewsdesk informasjon

3 cathrine formoe mynewsdesk kontaktinfo

Tall fra Mynewsdesk sin Nordiske Nyhetsromrapport fra 2013 bekrefter det jeg merket tendensene til under juryeringen – det viser nemlig at 30 % av de største bedriftene i Norden som ble vurdert i undersøkelsen ikke har noen form for lenke til sosiale medier. Twitter var den mest integrerte kanalen, hvor 62 % av de undersøkte bedriftene hadde lenket opp Twitterkontoen sin. Telenor har blant annet en egen Twitterkonto @TelenorN_presse som de også har integrert i sitt nyhetsrom, hvor deres pressetalspersoner tweeter. Det kan være en helgod løsning dersom man som privatperson ikke ønsker å være på Twitter.  

Men du. Hvis du har tatt deg tid til å lese hit, og du har en Twitterkonto som ikke har blitt brukt på et år, en uferdig Linkedinprofil eller et nyhetsrom som ikke har aktivert den sosiale integrasjonen, både for pressekontaktene og for firmaet som helhet, så er dette tidspunktet å gjøre noe med nettopp det. Eller minst én av tingene. Hvis du er en av de som tvitrer, har en god Linkedinprofil og har aktivert de sosiale funksjonene, så klapp deg selv på skuldra, ta på deg et velfortjent smil, og fortsett tirsdagen vel vitende om at du har gjort en strålende jobb. 

 

[instapress userid=”resonatenor” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″] #resonatenor
Vil du følge med? Velg din favoritt (eller flere):
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Nyhetsbrev