Historien bak den nye logoen

Historien bak den nye logoen

Dette gründerlivet, dere. Mange valg! Det var et stort steg å gå fra å være en til å bli flere. Vi skal aldri bli store – og vi skal kun jobbe med noen få, nære kunder, men nå som det ikke er “jeg”, men “vi”, var det også tid for å endre logoen. Nok et stort steg.

Hvis du følger oss på Facebook og Instagram, har du kanskje sett det. Vi har fått over hundre innspill på logoer, og vi er takknemlig for hver eneste tilbakemelding. Sosiale medier er intet mindre enn fantastisk! Tusen hjertelig takk!

Vi har vært gjennom mange og lange runder, både sammen med dere og oss i mellom. Det er litt vanskelig å endre logo – vi har et godt forhold til den forrige, men den er litt for mye snakkeboble og litt for lite anvendelig. Kommunikasjon vil smelte inn i alt, og snakkeboble kan oppfattes begrensende.

Vi trengte et symbol på endringene for oss.

Vi valgte å bruke en internasjonal tjeneste til å lage logo. Vi skal ikke stikke under en stol at det var noe vi fikk både ros og ris for. Vi fikk høre at vi sviktet norsk designmiljø. Derfor har vi lyst til å utdype hvorfor vi valgte som vi gjorde.

Vi gikk for en internasjonal tjeneste av flere årsaker. For det første så drar den veksler på en pool av ressurser, og det er konkurranse om å få levere til et lite firma som vårt. Her hjemme har vi inntrykk av at vi må hete Statoil eller tilsvarende for å oppleve tilsvarende interesse.

Den andre årsaken er at prosessen og løsningen er involverende. I tillegg til mange innspill, så kan vi også involvere venner av bedriften til å mene noe i designprosessen. Det har vært svært verdifullt for oss, og meningene har vært mange og forskjellige.

En effektiv prosess har også vært viktig. Vi har ikke så mye tid til møter, så det å kunne gjøre alt digitalt har gitt en frihet til å gi og få tilbakemeldinger kontinuerlig.

Så er selvsagt pris en faktor også. Som en liten bedrift så har vi ikke all verdens av ressurser. Det gjør at vi ikke blir prioritert i det typiske norske markedet. Det har vi selvfølgelig forståelse for – alle skal få det til å gå rundt. Naturlig nok.

Slik sett var en modell med konkurranse og involverende sosial prosess både smart og attraktiv for oss som en kunde. Vi følte at vi som kunde ble satt i sentrum av prosessen. Og vi kunne gjennom løsningen prosjektstyre den selv. Tjenesten var også bygd slik at vi fikk tillit til de involverte ressursene, med gode eksempler på hva de kunne levere. Og gjennomføringen bygde en god digital relasjon mellom oss og tjenesten.

Vår lille designprosess er kanskje dermed et lite bilde på digitaliseringen av samfunnet. Forretningsmodellen til 99designs for små oppdrag er rett og slett mer attraktiv enn tradisjonelle designtjenester. Da er det modellen man leverer etter som vinner frem, og ikke hvor folka som designer sitter. Det er heller ingen utfordring for prosessen om designere sitter i USA, India eller Sverige.

Tusen takk for alle innspill, forslag til forbedringer og tanker fra dere. Særlig stor takk til Øyvind Solstad og Nils Petter Nordskar som begge var med på flere diskusjonsrunder.

Det betyr mye at dere har vært med!

Slik får du superenkelt musikk til bedriften din – helt rettighetsfritt!

Slik får du superenkelt musikk til bedriften din – helt rettighetsfritt!

Kommunikasjon er under rask og brutal endring, og som du vet er det ny teknologi som skaper disse endringene. Musikk er en sentral del av kommunikasjon. Her skjer det mye. Møt maskinen som komponerer musikk selv.

Adiós Tono amigo

Først kom strømming og endret distribusjon av musikk. Nå endres også selve produksjonen av musikk. Med den går også de gamle rettighetsmodellene inn i historien.

Musikk er teknologi. Det gjør det mulig å lære av alle musikk som lagres elektronisk. Kunstig intelligent software får dermed en erfaringsbase som er vanvittig stor å lære musikk av.

Dette ser vi nå resultater av på produksjonssiden. Kunstig intelligente løsninger brukes til å erfare musikk, og å skape ny musikk. Det er disrupsjon på sitt beste.

Amper, ikke ampert

Det er flere aktører som holder på med dette. Vi har hatt gleden av å følge Amper Music i en periode. De har sluppet en beta-versjon, med “simpel” og “pro” bruk av løsningen. I tillegg har de en “enterprise” versjon ute som inntil videre er for inviterte.

I Amper definerer du hva slags musikk du vil ha – fra hip hop til filmmusikk. Typen genre i løsningen vokser hele tiden. Du kan så gå inn og endre på instrument-settingen, tempo, nøkkel, samt hele harmonien til du blir fornøyd. Amper skriver hver gang helt unik musikk. Din rolle som produsent blir samtidig kritikerens; du bestemmer selv når du er fornøyd med hva maskinen leverer.

Når du så har et musikkstykke du liker, eksporterer du det og tar det i bruk. Helt fritt. Det er ikke knyttet noe rettighetsproblematikk til den musikken maskinen skaper for deg.

Karen bak, Drew Silverstein, er ingen hvemsomhelst. Han har vært med på teamene som har lagd musikk til filmer som Inception, Inside out, Madagascar, Sherlock Holmes, Horrible Bosses, Pirates of the Caribbean og Dark Knight for å nevne noen få.


Ofte fikk han henvendelsen «katalogmusikk suger, men vi trenger musikk til denne enkle filmen. Kan du lage noe? Vi har forresten ingen budsjetter”. Nå har han med seg 15 mann på utvikling til å definere morgendagens produksjon av musikk.

Maskinlæring

Hva skjer med musikken? Jo, er man litt breial, så kan man påstå at musikk er matte. De grunnleggende intervallene i musikk er bestemt av heltallsforhold, taktarter og noteverdier er brøkregning. Sinusfunksjon kan beskrive en bølgeform. Lyd er bølger, så man kan bruke dette til å digitalisere lyd.

Det maskinene nå gjør, er å lære av digitalisert lyd for å skape ny lyd. Det pågår et massivt arbeid på dette. Det vil overraske oss stort om ikke Apple, Google og Amazon er langt inn i puddingen her allerede. Vi har selv ved flere anledninger hatt gleden av å møte ressurser fra Spotify sin fantastiske avdeling for maskinlæring. De forteller selvsagt ikke om de konkrete produktplanene til Spotify, men de snakker mer enn gjerne om hvordan de jobber med maskinlæring. Du skal ikke kunne mye om maskinlæring før du skjønner hva slags potensiale Spotify har.

Nå begynner maskinlæring å bli sofistikert, og da ditto produksjon av musikk. Det være seg produksjon av musikk for funksjonell eller kreativ sammenheng.

Vi må “dra en HP”

Hva betyr dette? Hva med dagens musikere? Vel, som Hans-Petter Nygård Hansen sier «Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert, og dermed kan også alt disruptes», så brutalt og så enkelt er teknologiskiftet. Og det er uunngåelig. Sorry.

Susanne Sundfør under konsert i New York 2017.

Men, erfarne musikere vil ha et langt bedre utgangspunkt til å lage noe høyt kvalitativt hørbart med slike verktøy enn den alminnelige kommunikasjonsrådgiver. Det vil fortsatt være behov for spisskompetanse – bare ikke basert på begrensende rettighetsmodeller.

Nå tror vi likevel at dyktige artister som Susanne Sundfør vil klare seg godt fremover. Maskin vil ikke konkurrere ut all kunst.

Vi som kommunikasjonsrådgivere i bedrifter vil få enda et nytt verktøy som gjør ting smartere og enklere i vårt kommunikasjonsarbeid. Det betyr et steg nærmere å klare våre resultatkrav.

En kommunikasjonsrådgiver vil på få minutter kunne lage egen musikk helt tilpasset de konkrete behov bedriften måtte ha i hvert enkelt tilfelle. Det være seg alt fra en film til bakgrunnsmusikk til kantina.

Et par eksempler


Youtuberen Taryn Southern, som vi møtte under Future of Storytelling, har lagd denne pop-låta på basis av Amper.

Og her har du en enkel tutorial som viser hvordan du kan bruke Amper.

Mediekonferansen 2017

Mediekonferansen 2017

“All makt i denne sal”, eier ingen av oss. Forbrukerne sitter med makta. De er den blå dotten, de er i sentrum av all informasjon – og de vet å velge det som er enklest og mest praktisk for dem.

På Mediekonferansen 2017 i Strømstad, snakket Olav og Ingvild om Tro, håp, kjærlighet og data – om hvordan effektivisering, businesstransformasjon og samfunnstransformasjon påvirker oss. Og hvordan kommunikasjon nå blir transformert. Du kan snart kjøpe klær som vedlegg på en e-post – og du kan “printe” ditt eget øl. Nio spår at bilene deres vil være nivå 4-autonome (“designed to perform all safety-critical driving functions and monitor roadway conditions for an entire trip.”) innen 2020 (mer om nivåene her).

Det vil være viktig for bedrifter å eie sine egne data når dette blir realiteten. Å bygge digital relasjon direkte til sine kunder.

Hele presentasjonen finner du her, og har du spørsmål er det bare å si ifra.

Last ned presentasjonen her:
Mediekonferansen Olav Mellingsæter Ingvild Moen

 

Snakk med chatboten Chatty McBotface

Snakk med chatboten Chatty McBotface

Har du lest om chatbots, men ikke prøvd det selv?

Hvis du ikke vil lese mer, kan du gå rett i test-modus. Klikk her for å slå av en prat med Chatty McBotface:

Nysgjerrighet skapte bot

For et års tid siden, ble vi nysgjerrige nok til å starte jobben med å lage vår egen chatbot. Den heter Chatty McBotface, og er assistenten vår når vi holder foredrag.

Det kan jo hende du sitter i salen på foredraget vårt, og vi sier ordet “algoritme”, og du lurer på hva det egentlig betyr. Da kan du slippe å rekke opp hånda: Du kan spørre Chatty istedenfor.

I tillegg har vi satt opp Chatty på en måte som gjør at du kan abonnere på meldingene hans når han finner smarte ting å dele. Du kan også velge å takke nei til dette, og du kan når som helst si “stopp”, og da blir han stille.

Det er en ganske trivelig type, vil vi påstå.

Du kan snakke med Chatty om teknologi og algoritmer…

Han har svaret på mye rart…

… eller du kan prate skit med han.

Når han ikke vet svaret, viser han at han er forvirra.

Chatty skjønner ikke helt hva øl er. Han er jo en robot.

Han er ikke så opptatt av andre ting enn teknologi, men innen det feltet har han ganske god oversikt.

Men han svarer gjerne på spørsmål om all slags teknologi. Og vet han ikke svaret, kommer han til å lære seg det innen kort tid – så bare spør.

 

…og noen ganger er’n på flørter’n.

Chatty kan også være en sjarmør. Prøv å sende et hjerte til’n!

 

Har du lyst til å slå av en prat med ham? Klikk deg inn her, så er du i gang!

Klikk enten på knappen rett under, eller på bildet nedenfor, så er du i gang.

 

PS: Hvis du ikke får det til å fungere, kan du:

  1. Gå inn på Facebook-appen din, og så søke opp Resonate.no. Klikk deretter på Melding-knappen, og du er i gang.
  2. Ta bilde av denne koden når du er inne i Messenger-appen din.

Kunstig intelligens tar over kreative jobber

Kunstig intelligens tar over kreative jobber

Et reklamebyrå i Japan har ansatt en robot, AI-CD β, som kreativ direktør. Den utfordret umiddelbart sine menneskelige kolleger, og lagde en reklamefilm. Er den starten på en drøm eller et mareritt for alle som jobber med markedsføring og kommunikasjon?

Gjennom Living the brand arbeider vi med ny teknologi, og hvordan den kommer til å endre hverdagen for både mennesker og bedrifter. Den kreative roboten AI-CD β er et fascinerende utgangspunkt for å se på hva ny teknologi kan medføre av endringer for kreativt arbeid. På et stort møterom hos McCann Tokyo, møtte vi en robot med egen kommunikasjonsrådgiver og eget team av millennials.

Aftenposten Viten plukket opp denne saken, så du kan ha sett denne:

Aftenposten Viten-artikkel om AI CD beta og vår reise til Japan.

 

Er det virkelig mulig å automatisere kreativitet?

En makalös manick

AI-CD β var ikke selv av den mest pratsomme typen, til forskjell fra kreative flest. Nerdete som den var, ville den kun snakke gjennom resultatene av et prosjekt den var brukt i. En av dens skapere, Shun Matsuzaka, dro oss igjennom hvordan AI-CD β fungerer.

Navnet står for artificial intelligence creative director beta. Den ligner på en støvsuger, med en arm og et lysende hode. I realiteten er den fysiske formen mer å anse som en artig printer for japanske tegn, mens den kunstige intelligensen befinner seg i en helt vanlig Mac. Det man kan ta og føle på, er lettere å forstå. AI-CD β sin fysiske form er i realiteten markedsføring.

Olav i samtale med Shun Matsuzaka. AI-CD β følger ivrig med. Tror vi.

AI-CD β er i følge Shun bygd på en database av de mest prisvinnende reklamefilmene i Japan, samt reklamefilmer som har solgt mye. Over 1.000 filmer er behørig tagget, kategorisert og organisert. Shun fortalte at databasen er strukturert etter type innhold, ulike kvaliteter som hvor konservativ eller liberal filmene er, samt hvilket nivå i Maslows behovspyramide filmene appellerer. AI-CD β vektlegger så evne til historiefortelling og de respektive filmenes målte evne til å skape salg.

AI-CD β sin database er i følge Shun inspirert av hvordan Netflix og Music Xray bruker omfattende databaser til systematisk å plukke sine neste store hits.

 

Den startar på ett kick

En brief gir premissene for AI-CD β. Shun fortalte at de forer maskinen med blant annet type industri, kampanjemål, salgsargumenter, målgrupper og elementer som skal unngås. AI-CD β svarer med et kommunikasjonskonsept, tone, kontekst og etterlatt inntrykk.

I prosjektet AI-CD β hadde vært brukt i, ønsket kunden å kommunisere et mintdrops som virker umiddelbart, og er forfriskende i 10 minutter. AI-CD β løste oppgaven for en film slik:

“convey wild with a song in a urban tone leaving an image of refreshment with a feeling of liberation”.

AI-CD β sitt team av millennials kastet seg så over produksjonen. Den menneskelige kreative direktøren bidro med følgende til sitt team: “convey a clear refreshing message”.

Vi kommer straks tilbake til de ferdige filmene, men først: Det slår vel de fleste at en setning med så vidt tolkningsrom, medfører at mennesker i realiteten gjør det meste av jobben. Det slår oss også at bruk av “robot” er smart markedsføring av både mint og byrå. Vi har likevel et godt utgangspunkt i Shuns ord om hvordan database og styringssystem er strukturert, til å diskutere vår problemstilling:

Kan kreativitet virkelig automatiseres?

 

Det är klar att den gör någonting

Tar kunstig intelligens over kreative jobber? Hvordan kan en datamaskin – en robot, en kunstig intelligens – ta over kreativt arbeid? Det diskuteres stadig. Kunstig intelligens er veldig enkelt sagt datasystemer som er i stand til å sortere data og lære av egne erfaringer. I aller enkleste form sorterer den data slik; noe skal i kasse a og noe i kasse b. Hver gang en handling utføres, lærer maskinen hva som fungerer best, og gjør det bedre neste gang. Jo mer data den kan erfare fra, desto smartere blir den.

For oss mennesker, oppleves kreativitet som alt annet enn sortering av data. Snarere tvert om, å jobbe kreativt er mer en salig blanding av erfaring, nye ideer, tanker, impuls og følelser. Nils Petter Nordskar forteller i sin blogg at han finner kreativ inspirasjon på toget. Byrået Stig og Stein holdt kreative møter på trikken. Kreative mennesker får impulser fra ytre faktorer, og kan dermed legge til noe nytt. I realiteten er likevel mye kreativitet bygd på mer eller mindre sporadiske “databaser” av erfaring, før det “tilsettes” nye ideer.

Dette setter fingeren på en AI sitt kreative dilemma. AI-CD β bygger i dag kun på tidligere produksjoner. Den får ikke ny “inspirasjon” utover det som finnes i databasen av filmer.

Databasen må være stor nok

En Nilfisk støvsuger, R2-D2s kreative fetter eller en vag fremtidsdrøm?

At størrelsen på databasen er liten, påpekte Shun Matsuzaka selv i møtet, før han engasjert fortalte om planene framover. I en videreutvikling kan en AI lære å hente impulser fra mange ulike databaser, også sanntidsdata, og slik bli i stand til å ta inn nye data som gir et bedre kreativt grunnlag.

Det er slik vi ser det, også et selvstendig poeng at man ikke alltid trenger å tenke nytt. Det holder å lære av feil. Et enkelt eksempel: Vi ser stadig pre-rolls på Youtube som ikke presterer. Mange kreative sitter kanskje fast i tillærte måter å lage film på, og tar ikke inn over seg at klassiske grep for reklamefilmer ofte ikke fungerer på pre-rolls. Kan en AI hente Youtubes massive data, kan den finne premissene for hvilke pre-rolls som fungerer, og ha det med i sitt arbeid.

Slik vi ser det, vil en AI sin evne til å konsumere og prosessere enorme datamengder, raskt parkere kreative når basen utvides med både et bredt erfaringsgrunnlag og sanntidsdata. Og med den pågående utviklingen av kunstig læring burde en AI kunne bli en solid partner i et kreativt team.

Vi tror at maskiner vil ta over mange kreative oppgaver i relativt nær fremtid.

 

Det är en evighetsmaskin

La oss gå tilbake til AI-CD β sin første kampanje. Hvordan gikk det? Byråkunden ba i dette tilfellet om pose og sekk: Menneske mot maskin. De lagde hver sin film om mintdropset. Publikum ble bedt om å ta stilling til hvilken film de likte best.

Hvem vant? I følge Shun deltok ca. 100.000 mennesker i avstemningen. 54% mente reklamen til den menneskelige kreative direktøren var best. 46% stemte på reklamen skapt av roboten. Det ble inntil videre knepent seier til mennesket.

Her er filmene:

Digital relasjon

Digital relasjon

Når du snakker med folk, så etablerer du en relasjon gjennom å introdusere deg selv. «Hei, så hyggelig å hilse på deg. Jeg heter …», eller tilsvarende. Den påfølgende dialogen går så ut på å utvikle denne relasjonen. Dere speiler hverandre i dialogen, gir hverandre oppmerksomhet og driver hverandre fremover. Får dere skapt en sterk relasjon, kan det bli godt vennskap. Dette er du god på.

Det samme skjer i sosiale media, når du kommuniserer med mennesker. Å gi en kommentar til en kollega på Facebook, er gjennomtenkt og ut fra den relasjonen du har til vedkommende.

Når vi som kommunikasjonsfolk styrer tilsvarende sosial kommunikasjon på vegne av merkevarer, skjer det noe merkelig med oss. Kanskje vi er redde for dialogen? På mange bedriftssider kan du se poster med utsagn som ikke åpner for dialog, eller så ignoreres folk som kommenterer på postene. Det kaller vi mangel på digital sosial intelligens.

Atomatisk, datadreven kommunikasjon

Om vi flytter kommunikasjonen fra merkevaren inn i automatisk, datadrevne løsninger, så er de aller fleste løsninger lagd som en enveisdialog. Det er ingen kommunikasjon. Et budskap smelles ut, med håp om at en mindre andel av en målgruppe skal konvertere.

Begrepet «digital relasjon» utviklet vi for merkevarer i sosiale og andre digitale kanaler på bakgrunn av denne innsikten. Det er også en metode som viser hvor relevant merkevaren er, og hvor sterk relasjon merkevaren har, i denne kommunikasjonen. ¨

Akkurat som vi kommuniserer ulikt med ulike mennesker i livene våre, vi har en annen sjargong med venner enn med besteforeldre, trenger vi å gjøre samme jobben med de digitale relasjonene bedrifter har med målgruppene sine.

Enklere sagt; Hvis en merkevare har en svak relasjon til en målgruppe, må kommunikasjonen tilpasses deretter. Dette virker selvfølgelig, men vi ser stadig både små og store bedrifter som smeller ut samme budskap til alle – helt uavhengig av relasjon. Du ville aldri snakket på samme måte til bestemor som til kompisen din fra ungdomsskolen.

Når en merkevare har en sterk digital relasjon, vil kunden finne seg i mye. Ta eksempelet SAS. Vi elsker SAS, og når de driter seg ut (som vi alle gjør i blant), tilgir vi dem. Hadde vi ikke hatt den relasjonen, så hadde vi reagert negativt mye raskere.

Digital relasjon er noe annet enn merkevarestyrke

I følge TNS Gallup (kilde), er merkevare knyttet til marketingavdelingen, mens omdømme er knyttet til informasjonsavdelingen. Digital relasjon går på tvers av dette. Digital relasjon er noe annet enn merkevarestyrke.

En bedrift kan være en sterk merkevare, men må likevel trå forsiktig frem om den ikke har etablert en sterk digital relasjon til sine målgrupper (ta eksempelet hvor folk blir irritert på Arbeiderpartiet som sender ut tekstmelding før valget). Arbeiderpartiet er en sterk merkevare – men hadde ikke en sterk digital relasjon til flere av mottakerne av sms-en. Hadde Arbeiderpartiet hatt en sterk digital relasjon til alle mottagerne, ville det ikke blitt furore. Sterke merkevarer har en stor fordel når en digital relasjon skal etableres, på samme måte som en kjendis lettere etablerer relasjon med folk enn totalt ukjente.

Kanalavhengig digital relasjon

Den digitale relasjonen er også avhengig av kanalen man kommuniserer i. Noen kanaler anses av mange mennesker å være mer «intime» enn andre. SMS er en slik kanal. Mange opplever SMS som en kanal for kun nære venner og familie, eller for veldig viktig informasjon. Akkurat som at mange millennials ikke åpner døra når det ringer på, aksepterer vi heller ikke telefoner eller SMS fra de som ikke er invitert inn. Skal man som merkevare bruke den kanalen, så må altså den digitale relasjonen mellom målgruppe og merkevare være sterk og budskapet relevant.

En SMS fra SAS om check-in på fly, endring av avgangs-gate og forsinkelser er kommunikasjon etablert på en sterk digital relasjon basert på tjenesten som er bestilt. En helt vilkårlig SMS om at nå kan du bestille tur til en eller annen destinasjon, er i utgangspunktet ikke det. I så fall må meldingen ha et særlig sterkt initiativ, som typisk et helt unikt pristilbud for en opplevd eksklusiv gruppe.

En utendørs board, bannerannonse på nett eller tv-reklame er så hardt brukt og innarbeidet av så mange merkevarer, mot de fleste målgrupper, at de krever liten relasjon. Utfordringen er at den er dertil like lite oppmerksomhetsskapende (som jo også er en av grunnene til at vi så lett aksepterer det).

En personifisert database derimot, som bygger kommunikasjonen gjennom ulike kanaler på detaljerte personlige opplysninger, vil det kreves langt sterkere digital relasjon til. Det blir som en tilfeldig lege skulle gå bort til deg på gata, og begynne å diskutere det høye blodtrykket ditt med deg. Vedkommende lege ville ikke ha samme posisjon og relasjon til deg som fastlegen din.

Still deg spørsmålet: Har merkevaren vår tilstrekkelig digital relasjon?

Merkevarer må derfor stille seg spørsmål til om de anses å ha tilstrekkelig digital relasjon til de målgruppene de kontakter gjennom ulike kanaler. Anses den relasjonen svak, så må kommunikasjonen bygges opp, før mer nærgående eller inngripende dialog kan gjøres.