Satsning på ny teknologi og kommunikasjon

Satsning på ny teknologi og kommunikasjon

Det begynner å bli en stund siden jeg hørte frasen “robotene kommer” for første gang. Media skriver stadig oftere artikler om digitalisering, og jeg husker jeg var på et foredrag hvor en av foredragsholderene sa: “Utviklingen har aldri gått så fort som den går nå – og den kommer aldri til å gå så sakte igjen”.

Jeg har vært så heldig å få jobbe med sosiale medier siden sommeren 2009. Kundene jeg har jobbet med, har vært framoverlente og gitt meg tillit til å teste nye ting, så har fått utvikle kampanjer og ideer, drifte sider, jobbe med kundeservice og konseptutvikling, være en av de første i Norge til å teste self service Facebook-annonsering, og jobbe med innholdsproduksjon.  Mye har skjedd siden den gang. Jeg drifter fremdeles et par profiler på vegne av noen utvalgte, nære kunder, men mesteparten av tiden går nå til å holde kurs, workshops og foredrag. Alle foredrag er skreddersydde, enten basert på oppdragsgivers brief eller basert på deltagerlister, gjerne med positive eksempler fra de som er i salen.

Jeg er ufattelig takknemlig for å få jobbe på denne måten, takknemlig for tilliten fra dere som tar kontakt.

2013 var et spennende år: Jeg både startet for meg selv igjen, og begynte et samarbeid med Olav Mellingsæter. Det startet med felles oppdrag, og så introduserte meg han til nye fagområder. Årene gikk, og særlig i 2016 justerte vi opp takten på teknologiskiftet-arbeidet vårt. Olav er en svært rutinert rådgiver og produsent innen digital kommunikasjon – og han er kanskje den mest framoverlente og nysgjerrige personen jeg vet om. Da han ville inkludere meg i sitt “teknologiskifte-prosjekt”, var jeg ikke vond å be.

I starten skjønte jeg ikke stort – men jeg skjønte at det var viktig. Jeg har ikke rukket å blogge så mye om hva vi har holdt på med i fjor – men har brukt Instagram som blogg. For å nevne noe, har vi sittet utallige timer foran skjermer og tavlersjekket inn på robothotell i Japan, vært i Trondheim, på Stranda, i Palo Alto, på CES, møtt en japansk kreativ direktør som er robot med kunstig intelligens, vært hos Facebook og på konferanse i Sydney, jobbet og blitt servert av robot i Singapore, hatt lange møter og deltatt på IT-festHong Kong, bidratt på en “Expert Session” i New Zealand – og vi har blant annet fått holde foredrag i Namsos, og i Oslo hos Sponsor- og eventforeningen, og nylig på Social Media Days 2017.

2016 var et mildt sagt hektisk år, og jeg har som sagt ikke rukket å skrive og dele så mye som jeg skulle ønske. Harde prioriteringer må gjøres når livet er hektisk – så nå i 2017 skal vi dele enda mer av det vi jobber med. Social Media Days 2017 var startskuddet. Vi brukte sikkert 2-3 uker på å justere, spikke og endre det foredraget – og jeg skal ærlig innrømme at jeg var sliten da jeg kom hjem fra en liten Social Media Day-middag med arrangør Nils Petter, Werner og Erling fra Conventor, Snap-journalist og foredragsholder Yusuf og kona Sumaiya og Olav onsdag kveld.

Neste uke bærer det til Bergen Markedssymposium – og uka etter til Trondheim Markedsforening. Kommunikasjonsforeningen har satt opp et heldagskurs i april (3 plasser igjen sist gang jeg sjekket!), og vi er i gang med noen konkrete prosjekter med utvalgte kunder. Målet vårt er å øke kunnskap og forståelse, spre teknologiglede og nysgjerrighet, og forhåpentligvis bidra til at folk ser hvilke muligheter som finnes i en tid hvor utviklingen går stadig raskere.

Hvis du er interessert i tematikken, deler vi fagartikler, bloggposter, foredrag og andre relevante saker knyttet til teknologiskiftet-prosjektet vårt på facebook.com/livingthebrandtheblog. Jeg kommer forresten ikke til å slutte å holde foredrag om sosiale medier – alt henger sammen.

Avslutningsvis vil jeg oppfordere deg til å stille spørsmål og være nysgjerrig. Vi er alltid tilgjengelige – så bare si ifra om det er noe.

Vi går en utrolig spennende tid i møte!

Hvordan enkelt lage undertekster på Facebook-videoer

Hvordan enkelt lage undertekster på Facebook-videoer

Har du vært på foredrag og hørt at du bør tekste videoene du legger ut på Facebook? Fordi de aller fleste videoer på Facebook spilles av automatisk, og folk oftest ikke setter på lyd, er det lurt å tekste filmene. Ubekreftede kilder hevder 85% av brukerne ser uten lyd, og at brukerne bruker 12% lengre tid på videoer som er tekstet. Min erfaring er at det varierer veldig fra avsender til avsender – men at det uansett lønner seg å legge til underteksting. Om du tekster direkte i Facebook, med en .srt-fil, fungerer det slik at de som ikke har lyd får underteksting – og de som setter på lyden slipper undertekster.

Men hvordan gjør du det på en enkel måte?

Du kan bruke YouTube! Her er en steg for steg-guide – så om 19 steg vet du hvordan du enkelt lager en SRT-fil til bruk på Facebook-videoene dine.

 

1. Last opp videoen du skal tekste på YouTube. Dette gjør du på youtube.com/upload. Hvis videoen allerede ligger på YouTube: Gå til steg 3. (Digresjon: Er det sånn det føles å lage IKEA-bruksanvisninger?)

hvordan-undertekster-pa-facebook-1

 

2. Mens videoen laster opp: Velg om den skal være offentlig, ikke oppført eller privat – og om du vil ha den i en spilleliste. Jeg valgte å tekste en video Olav Mellingsæter og jeg lagde til Namsos Næringsforening, til et foredrag vi skulle holde om teknologiskiftet på Connecting Namdalen (om du er spesielt interessert, kan du lese mer om vårt “Living the brand”-prosjekt om teknologiskiftet og hvordan det vil påvirke markedsføring og kommunikasjon her).

hvordan-undertekster-pa-facebook-2

 

3. Når videoen er lastet opp: Gå inn på profilen din, og klikk “Videobehandler”.

hvordan-undertekster-pa-facebook-3

 

4. Her finner du igjen videoen du skal tekste. Klikk på “Teksting”, som du finner ved “Rediger”-knappens dropdown-meny.

hvordan-undertekster-pa-facebook-4

 

5. Her kan du legge til ny teksting (denne var ganske selvforklarende, eller hva:))?

hvordan-undertekster-pa-facebook-5

 

6. Velg Norsk språk (om det er det språket du vil ha).

hvordan-undertekster-pa-facebook-6

 

7. Velg “Legg til ny teksting”. Hvis du skal ha engelsk teksting, kan du la YouTube transkribere og synkronisere automatisk. Hvis du velger dette alternativet, bør du likevel gå nøye gjennom tekstingen YouTube gjør på dine vegne. Denne videoen trengte norsk tekst, så skal vise dere hvordan det gjøres.

hvordan-undertekster-pa-facebook-7

 

8. Transkriber og angi tidspunkter. Her skriver du rett og slett inn det vedkommende på videoen sier, og hvilke tidspunkt det blir sagt. Du kan forlenge eller forkorte tekstingen ved å dra i teksten under videoen (der du ser den røde markøren).

hvordan-undertekster-pa-facebook-8

 

9. Dette var en kort video (lagd til nettopp Facebook), så det tok meg 4 minutter å tekste den. Når videoen er ferdig tekstet, kan du klikke “Publiser” til oppe høyre, rett over videoen.

hvordan-undertekster-pa-facebook-9

 

10. Neste steg er å redigere teksten igjen. Klikk der det står “Norsk” med grønn sirkel, rett under publisert.

hvordan-undertekster-pa-facebook-10

 

11. Klikk på Handlinger, og velg “Last ned .srt”-fil.

hvordan-undertekster-pa-facebook-11

 

12. Mens fila lastes ned, går du inn på Facebooksiden din.

hvordan-undertekster-pa-facebook-12

 

13. Last opp videoen din direkte i Facebook (dette anbefales så og si uansett hvilken video du skal vise til målgruppa di, forresten. Last alltid opp direkte).

hvordan-undertekster-pa-facebook-13

 

14. Skriv inn tekst om videoen som vanlig (husk: ett budskap og ett mål per post – gjør det enkelt for målgruppa di), og klikk på “Captions” (“Teksting” om du har Facebook på norsk).

hvordan-undertekster-pa-facebook-14

 

16. Endre navnet på tekstfila di til “filename.nb_NO.srt”. Koden for norsk bokmål er filename.nb_NO – og alle andre koder finner du her). Tips fra Ragnhild i kommentarfeltet: Det er mange i Norge som har Facebook på nynorsk. For å nå dem, legg inn srt-fil i nynorsk format. Koden for nynorsk er nn_NO (“nn” som i norsk nynorsk, “nb” som i norsk bokmål). 

Husk små bokstaver i “nb” og store i “NO”.

Hvis du vil at teksting også skal fungere for de som har engelskspråklig Facebookprofil (mange norske brukere har jo det), kan du lage kopi av tekstfilen, og laste opp en som filename.en_US.srt (amerikansk) og eventuelt også filename.en_GB.srt (britisk) – sammen med filename.nb_NO.srt og filename.nn_NO.srt. Da er du ganske godt sikret. Har du hastverk, kan du altså gjenbruke samme .srt-fil, men lage kopier med ulike navn. 
endre-filnavn-srt-fil

 

17. Last .srt-fila opp i Facebook.

hvordan-undertekster-pa-facebook-15

 

18. Slik ser det gjerne ut da.

undertekster-facebook-norsk-srt

 

19. Og slik ser det forhåpentligvis ut til slutt!

hvordan-undertekster-pa-facebook-18

 

Voila! Så har du undertekster til Facebookvideoene dine.

 

PS 1: Hvis du ikke får lastet opp videoen/videoen ikke vil la seg poste, kan det hende du har samme utfordring som en del andre. Eirin fant ut av det, og skriver: Du kan ikke ha flere mellomrom enn det ene mellom pilen og tallet (på hver side av pilen) og du må bare ha med to siffer i hundredeler, ikke tre. En må også huske på å starte neste tekst litt etter den forrige har sluttet. Dvs. at det skal se slik ut:
1
00:00:03,00 –> 00:00:07,20
2
00:00:07,21 –> 00:00:10,00
Takk for tipset, Eirin!

PS 2: Kaia Tetlie tipset om at hvis du bruker Safari, får du ikke lastet ned SRT-fil. Da er det bare å gå over på Chrome, logge inn på YouTube der, og laste ned fila. Takk for tipset, Kaia!

 

En enkel håndbok – Facebook ads

En enkel håndbok – Facebook ads

I forbindelse med et kurs jeg holdt om grunnleggende bruk av Facebook hos Markedsføringsforeningen i Oslo, ble det lagd en liten håndbok jeg gjerne deler med dere.

Dette er en veldig konkret lagt opp guide, hvor du ser steg for steg hvordan du setter opp annonser i Facebook Ad Manager. Målet er at håndboken skal gjøre det enklere for deg å sette opp Facebook Ads på egenhånd. Håndboka dekker ikke alle aspekter, men ser på de store linjene. Den ble produsert i april/mai 2016 og at eventuelle endringer i annonseverktøyet etter dette ikke er inkludert i guiden.

Deler av guiden er hentet fra Facebook Help Center, som til enhver tid er oppdatert.

 

Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt om du lurer på noe, og du kan laste ned håndboken for Facebook ads her (høyreklikk -> Lagre fil/Lagre koblet fil).

 

Håper den faller i smak!

 

Instagram-eksempel til etterfølgelse: Vakrerom

Instagram-eksempel til etterfølgelse: Vakrerom

I februar skrev jeg en relativt tydelig kommentar i Kampanje angående Instagram og hvordan jeg mener en del markedsførere ødelegger Instagram. I kjølevannet kom det viktige spørsmål: Hva er godt innhold på Instagram, da? Og hva fungerer?

Takket være veldig engasjerte følgere på @resonate.no-kontoen, har vi samlet sammen noen gode eksempler på kontoer og folk som inspirerer på Instagram. Eksempler til etterfølgelse. Snakket så med tre aktører som helt klart har fått sving på Instagram-aktiviteten sin. Hva har de tenkt, hva har de gjort og hvordan måler de suksess?

 

Hvorfor satser du på Instagram?
Jeg satser på IG fordi det fører til økt salg, og ved at jeg har oppnådd så mange følgere, når jeg rett ut til målgruppen min.

Hvor mye tid ca. bruker dupå Instagram daglig eller ukentlig – og hva brukes tiden i hovedsak på?
– Bruker 2-3 timer hver dag på Instagram. Tiden brukes på å ta/redigere/legge ut bilder, og se på hva andre legger ut. Viktig for meg å holde meg oppdatert. Bruker også mye tid på å svare på spørsmål og kommentarer.

Hvilke mål har du – og hvordan måler du måloppnåelse?
– Målene jeg hadde har jeg oppnådd for lenge siden. Målet vårt nå er å opprettholde det vi har klart å bygge opp, og øke salget noe fra i fjor.

Hva vet du om følgerne dine – og hvordan har du funnet ut dette?
– Jeg vet en god del om mange av følgerne mine. Mange av de er kunder, og jeg har kontakt med de på mail og telefon. Flere venninner har jeg fått også. Jeg følger med på det andre legger ut og prøver å kommentere så ofte jeg har tid.

Konverterer det til salg?
– Vi får ca 60-70% direkte salg fra Instagram. Legger vi ut en post, kommer det inn bestillinger rett etterpå. Vi bruker dette aktivt for å oppnå mer salg.

Red. anm: Jeg fant en graf på @vakreroms instagram-profil som viser akkurat hvor mye:

Hvis du skulle gi ett tips til bedrifter som vil bruke Instagram, hva ville det vært?
– Mitt beste tips er å tenke langsiktig. Ikke vær utålmodig og bli fristet til å få mange følgere raskt, de som følger kun for å vinne noe i en konkurranse feks, de faller fort av igjen. Du må gjøre deg selv interssant, og by på mer enn kun rene produktbilder. Ikke heng deg på det “alle andre gjør” men prøv å tenke kreativt. Et godt tips er også å bruke mye tid på å kommentere på ndres bilder. På den måten gjør du deg selv mer synlig, både for den du kommenterer til og de som sitter og leser igjennom kommentarene.

 


 

Dette er del 3 av 3 (del en om @norgesglasset kan leses her, og del to om @ingrid_blafre kan leses her). I dag handler det om @vakrerom, og hvordan hun har tenkt og bygd sin Instagram-konto fra 0 til over 65.000 engasjerte følgere.

Fellesnevnere:
– Har knekt koden på det viktige spørsmålet «Hvorfor skal folk ønske å følge oss?»
– Tydelig identitet eller tydelig retning – være seg innhold, bildestil, historie, tone of voice, eller annet som kjennetegner akkurat denne brukeren/kontoen.
– Jevn frekvens (poster ikke 20 bilder på rappen, men fordeler innholdet sitt jevnt utover). Hvor mange poster disse har, varierer fra 2-3 ukentlig, til 7-9 daglig – avhengig av hva de har funnet ut at fungerer for sitt publikum.
– Deler ikke typisk «reklame», men lager innhold spesifikt til kanalen.
– Gjør kontinuerlig, små justeringer på både innhold, frekvens og generell bruk, basert på respons og engasjement.
– Har god mottakerbevissthet, og vet (mulig på intuisjon, mulig gjennom å bli kjent med følgerne sine) hva følgerne responderer positivt på, og hva de responderer negativt/ikke responderer på.
– Tar seg tid til å svare følgerne sine, både på egne bilder og andre.
– Bruker tid på å like andres bilder, og skrive genuine kommentarer.

Tusen takk for bidrag, FIlip i @norgesglasset, Yvonne i @vakrerom og Ingrid i @ingrid_blafre!

Hvis serien blir populær, lager jeg gjerne flere, så bare kom med tips til hvem jeg bør spørre i kommentarfeltet.

Instagram-eksempel til etterfølgelse: Ingrid_blafre

Instagram-eksempel til etterfølgelse: Ingrid_blafre

I februar skrev jeg en relativt tydelig kommentar i Kampanje angående Instagram og hvordan jeg mener en del markedsførere ødelegger Instagram. I kjølevannet kom det viktige spørsmål: Hva er godt innhold på Instagram, da? Og hva fungerer?

Takket være veldig engasjerte følgere på @resonate.no-kontoen, har vi samlet sammen noen gode eksempler på kontoer og folk som inspirerer på Instagram. Eksempler til etterfølgelse. Snakket så med tre aktører som helt klart har fått sving på Instagram-aktiviteten sin. Hva har de tenkt, hva har de gjort og hvordan måler de suksess?

Dette er del 2 av 3 (del 1 om @norgesglasset kan leses her). I dag handler det om BLAFRE ~ by Ingrid og Instagramkontoen @ingrid_blafre, og hvordan hun har tenkt og bygd sin Instagram-konto.

Hvorfor satser du på Instagram?
Instagram fungerer ypperlig til historiefortelling og kundekontakt. Den har i perioder overtatt for bloggen, også for å hente inn tilbakemeldinger fra kunder, ala bildet under. Ypperlig! Så toveiskommunikasjon, nettverk, tilbakemeldinger og inspirasjon – noen stikkord. Altså for å fortelle hva vi holder på med og se hva som rører seg. Det er fantastisk inspirerende og se at produktene våre har nådd frem til kundene – og er i bruk på så mange, kreative måter. Det inspirerer også meg.

 

Hvor mye tid ca. bruker du på Instagram daglig eller ukentlig – og hva brukes tiden i hovedsak på? Det går nok i rykk og napp og siden vi er et lite firma administrerer jeg dette personlig, med en miks av merkevare og «familien bak merkvaren»-historier. Jeg sjekker flere ganger daglig og forsøker å svare alle – selv om jeg ikke alltid rekker det. Alle som hastagger #blafre får som regel en form for tilbakemelding, enkel eller mer utfyllende. Tiden brukes på å svare på tilbakemeldinger. Og gruble på hva som passer å oppdatere, ta bildene, vurdere om de er fine nok osv.Hvilke mål har dere – og hvordan måler dere måloppnåelse? Noen ganger, som eksempelet over, har jeg helt konkrete behov for å høre hva kundene tenker, knyttet til produktutvikling spesielt. Da måler vi helt enkelt, som i dette tilfellet, antallet stemmer – for og imot. Det kan også være enkeltkommentarer eller bilder andre laster opp som inspirerer eller gir ideer til produktbruk, forbedringer osv. Instagram er en fin temperaturmåler, å se responsen på nye produkter for eksempel, sier raskt noe om populariteten, ser vi. Vi har noen konkurranser, men er forsiktige. Når vi har konkurranser, forsøker jeg å tenke alternativer og meningsfulle former for engasjement. Ikke alltid, men av og til. Mitt eksempel fra mine foredrag; #blafrehjerte. Jeg vil si communitydelen av Instagram henger høyt. Det er ofte vanskelig å måle verdien av dette. – Hva vet dere om følgerne deres – og hvordan har dere funnet ut dette? Jeg vet ikke mer enn at jeg konkret ser på hvem som følger. En miks av grupper, blant annet en del av våre forhandlere. Ingen målinger utover det, har ikke kjent behov. Vet fra før at kvinner i alderen 25-40 er i absolutt flertall på våre Facebook-side, og er overbevist om at det er ganske tilsvarende på Instagram. – Konverterer det til salg (dersom det er et mål)? Rabattkoder og nyheter gjøre helt klart det, det er enkelt å se på lanseringstidspunkt og ordrestrøm. Men det måles ikke systematisk. – Hvem følger du tilbake? Jeg følger de jeg liker bildene til, enkelt og greit. Og butikkene våre følger jeg gjerne litt ekstra tett. Og som sagt, hastagen #blafre er viktig. – Hvis du skulle gi ett tips til bedrifter som vil bruke Instagram, hva ville det vært? Finn ut hva slags historie du vil fortelle – hvilken historie som er din. Fortell den på en passe personlig, kreativ, leken måte – som inspirerer og engasjerer. Forsøk å ha høy kvalitet på bildene jevnt over. – Noe jeg har glemt å spørre om, eller er det noe annet du mener jeg bør få med i bloggposten? Instagram har så mange muligheter, og det er ikke bare til pynt. Spesielt for mindre bedrifter er toveiskommunikasjonen veldig verdifull. Blafre er bygd opp på denne måten, tidligere med blogg og Facebook. Det er lite krevende ressursmessig og er du dyktig kan du få oppmerksomhet uten store budsjetter overhodet.


 

Onsdag kommer intervjuet med @vakrerom, som har gått fra 0 til over 70.000 aktive og engasjerte følgere på Instagram.

Fellesnevnere:
– Har knekt koden på det viktige spørsmålet «Hvorfor skal folk ønske å følge oss?»
– Tydelig identitet eller tydelig retning – være seg innhold, bildestil, historie, tone of voice, eller annet som kjennetegner akkurat denne brukeren/kontoen.
– Jevn frekvens (poster ikke 20 bilder på rappen, men fordeler innholdet sitt jevnt utover). Hvor mange poster disse har, varierer fra 2-3 ukentlig, til 7-9 daglig – avhengig av hva de har funnet ut at fungerer for sitt publikum.
– Deler ikke typisk «reklame», men lager innhold spesifikt til kanalen.
– Gjør kontinuerlig, små justeringer på både innhold, frekvens og generell bruk, basert på respons og engasjement.
– Har god mottakerbevissthet, og vet (mulig på intuisjon, mulig gjennom å bli kjent med følgerne sine) hva følgerne responderer positivt på, og hva de responderer negativt/ikke responderer på.
– Tar seg tid til å svare følgerne sine, både på egne bilder og andre.
– Bruker tid på å like andres bilder, og skrive genuine kommentarer.

Tusen takk for bidrag, FIlip i @norgesglasset, Yvonne i @vakrerom og Ingrid i @ingrid_blafre!

Hvis serien blir populær, lager jeg gjerne flere, så bare kom med tips til hvem jeg bør spørre i kommentarfeltet.

Instagram-eksempel til etterfølgelse: Norgesglasset

Instagram-eksempel til etterfølgelse: Norgesglasset

I februar skrev jeg en relativt tydelig kommentar i Kampanje angående Instagram og hvordan jeg mener en del markedsførere ødelegger Instagram. I kjølevannet kom det viktige spørsmål: Hva er godt innhold på Instagram, da? Og hva fungerer?

Takket være veldig engasjerte følgere på @resonate.no-kontoen, har vi samlet sammen noen gode eksempler på kontoer og folk som inspirerer på Instagram. Eksempler til etterfølgelse. Snakket så med tre aktører som helt klart har fått sving på Instagram-aktiviteten sin. Hva har de tenkt, hva har de gjort og hvordan måler de suksess?

Dette blir en serie på tre deler, hvor vi starter med @norgesglasset, så til @ingrid_blafre, og til slutt et intervju med @vakrerom. Tre svært inspirerende aktører som har knekt koden og har stadig økende følgerskarer på Instagram. Hvis serien blir populær, lager jeg gjerne flere, så bare kom med tips til hvem jeg bør spørre i kommentarfeltet.

@norgesglasset
En av kontoene som ble nevnt flere ganger, var @norgesglasset. Her deles produktet, Norgesglasset, i ulike miljøer. Om man søker opp emneknaggen #norgesglasset, ser man at de tar seg tid til å like og skrive gode, gjennomtenkte og genuine kommentarer på brukernes bilder. En del bilder blir også regrammet og brukt på @norgesglasset-profilen.

En mail til webansvarlig i Norgesglasset, Filip Jorde Lunde, senere, fikk jeg svar på spørsmålene. Spørsmålene er en kombinasjon av ting jeg lurer på – og spørsmål jeg ofte får når jeg holder workshops og kurs.

Hvorfor satser dere på Instagram?
Vi satser på Instagram for å treffe målgruppen der de bruker tiden sin mest, men også for å skape en tydelig tilstedeværelse på nett. Dessuten er Instagram en glimrende kanal for å få følgerne til å hjelpe oss med innholdsproduksjon (UGC – user generated content). De tar bilder og kommer opp med nye ideer. Vi følger med, liker rundt, kommenterer og sparer på de beste – også lager vi nye historier og er takknemlige når vi regramer. Et produkt som Norgesglasset kan det fort gå inflasjon i, så da er det ekstremt viktig at vi fokuserer på alt man kan bruke glassene til når de er tomme, og ingen gjør dette bedre enn følgerne våre.

En annen fordel med Instagram er statistikkdelen på Iconsquare. Den gir oss all informasjon vi behøver for å kunne drifte en effektiv profil. Der kan man sjekke mistede følgere og prøve å vinne disse tilbake. Man får innsikt i publiseringstider (hotspots) og denne er ekstremt verdifull. Hvis jeg har en postøkonomi (gjennomsnittspris og tid brukt pr post) på ca 2 poster om dagen vil jeg ikke sløse disse på tidspunkter som ikke sees av noen. Tidspunktene legger også føringer for innholdet som legges ut. Er det tidlig om morgenen poster man bilder som hører til morgenen. Frokostbilder for eksempel, men så lenge bilde og tekst samsvarer kan man legge ut mye rart.

Hvor mye tid ca. bruker du på Instagram daglig eller ukentlig – og hva brukes tiden i hovedsak på?

Jeg jobber som Webansvarlig med fokus på sosiale medier, så her bruker jeg mye tid. Jeg har nesten sluttet å bruke min egen Insta/Twitter/Pinterst-profil. Nå er jeg logget inn 24/7 – og sjekker notifications uka gjennom. Det er kanskje ikke noe Thomas Moen vil anbefale, men jeg liker tilstedeværelsen og effekten det gir oss. Jeg får med meg alt og hater å la noen henge. Hvis jeg har stilt noen et spørsmål blir det for dumt å ikke svare. The Promise of Your Premise. Vi er Norgesglasset, vi kommer med gode ideer, tilbyr en artig post i feeden – og vi svarer alltid på spørsmål.
Det vi bruker mest tid på er å se de som har tatt bilder med produktene våre. De har gitt en innsats og da ønsker vi å vise at vi setter stor pris på det.

Hvilke mål har dere – og hvordan måler dere måloppnåelse?
Pr dags dato har vi to mål: øke salget i nettbutikken og salget hos Christiania GlasMagasin samt å nå 10.000 følgere på Instagram innen sommer’n. Hittil har vi fokusert på å etablere tydelige og troverdige talerør som tåler å pushe salgsposter. Derfor har vi i første omgang målt effekten på antall likes, kommentarer, følgere – og så sett på linkingen mellom det vi kommuniserer og det som blir solgt i butikk.

Hva vet dere om følgerne deres – og hvordan har dere funnet ut dette?
Følgerne til Norgesglasset er en blanding av genuine fans og folk som appellerer til den profilen vi har bygget opp. Det er et generasjonsprodukt, et begrep og er svært brukervennlig, så vi måtte finne ut av hvem vi fikk mest ut av å kommunisere med. Siden målet er å generere salg i nettbutikken og på Christiania GlasMagasin var de som handlet der naturlig utgangspunkt. Samtidig brukte vi en SWOT jeg lagde før Norgesglasset ble lansert. En av styrkene var de etablerte internet community’ene på sosiale medier, så etter litt ”googling” av skigardsfirkantar fikk vi et godt innblikk i brukerne.

Instagram viste seg å ha den hyppigste produksjonen og det største galleriet av bilder merket med #norgesglass. Da gjenstod det bare å lage personas og finne ut hva de hadde til felles. Det viste seg å være en svært effektiv start for vår tilstedeværelse på SoMe, og analysen av alle profilene, kanalene og postene gav oss nesten alt vi trengte for å kunne begynne. TOV, bildereferanser, UGC, hashtags, post-trender, involveringsgrad, postøkonomi osv.

Konverterer det til salg?
Nå fører det definitivt til salg, men det har tatt tid. Det å finne den rette balansen på postene er ikke lett. Det vi har merket er at jo mer tid vi bruker på å regraming og tipsing jo mer tolerant følgergruppe får man. Nå kan vi periodevis ha flere slagsposter enn vi kunne tidligere. Det betyr ikke at vi hanker inn likes og kommentarer på dem, men vi mister i alle fall ikke følgere.

Følger dere alle tilbake?
Jeg er på privaten ganske opptatt av sosiale medier og mekanikkene som får oss til å reagere slik som vi gjør på nett. Det jeg har erfart og gjør på Norgesglasset sin profil er å følge folk tilbake så lenge de er innafor det satte rammeverket vårt. Vi følger ingen barn, andre merkevarer, alkohol/tobakks-produsenter eller lukkede profiler. Hvis vi følger er det fordi vi anser profilen som en potensiell følger/kjøper og viser at vi er interessert i deres hverdag og bilder. Dessuten er det en fin måte å holde seg oppdatert på trendene på nett. Plutselig skal alle regrame et bilde fra en kjedelig interiørbutikk. Så skal alle poste om noen du bare må følge #onetofollow. Essensen av dette er innsikt i bruksmønstre som vi analyserer og bygger videre på. Som du ser på profilen vår er vi ganske dynamisk. Vi står aldri stille og selv i desember under julekalenderpostene skiftet vi profil for å justere oss mer i riktig retning av der vi ville være.

Hvis du skulle gi ett tips til bedrifter som vil bruke Instagram, hva ville det vært?
Hvis jeg kun skal gi ett tips må det være å bruke mye tid som en aktiv observatør. Hvis du vet hvordan målgruppen snakker og tar bilder kan du lettere tilpasse budskapet ditt for ønsket effekt. Parallelt innleder du en dialog med hver enkelt følger.

Noe jeg har glemt å spørre om, eller er det noe annet du mener jeg bør få med i bloggposten?
Man kommer langt uten et markedsbudsjett, men ikke forvent mye avkastning på en konkurranse eller kampanje uten Facebook/Google ads og/eller premier.

Mandag kommer intervjuet med @ingrid_blafre, som har svært lojale og aktive følgere på Instagram – og onsdag til uka, kommer intervjuet med @vakrerom, som har over 70.000 følgere på Instagram.

 

Fellesnevnere for suksess:
– Har knekt koden på det viktige spørsmålet «Hvorfor skal folk ønske å følge oss?»
– Tydelig identitet eller tydelig retning – være seg innhold, bildestil, historie, tone of voice, eller annet som kjennetegner akkurat denne brukeren/kontoen.
– Jevn frekvens (poster ikke 20 bilder på rappen, men fordeler innholdet sitt jevnt utover). Hvor mange poster disse har, varierer fra 2-3 ukentlig, til 7-9 daglig – avhengig av hva de har funnet ut at fungerer for sitt publikum.
– Deler ikke typisk «reklame», men lager innhold spesifikt til kanalen.
– Gjør kontinuerlig, små justeringer på både innhold, frekvens og generell bruk, basert på respons og engasjement.
– Har god mottakerbevissthet, og vet (mulig på intuisjon, mulig gjennom å bli kjent med følgerne sine) hva følgerne responderer positivt på, og hva de responderer negativt/ikke responderer på.
– Tar seg tid til å svare følgerne sine, både på egne bilder og andre.
– Bruker tid på å like andres bilder, og skrive genuine kommentarer.

Tusen takk for bidrag, FIlip i @norgesglasset, Yvonne i @vakrerom og Ingrid i @ingrid_blafre!